Frank Black Francis

Jeg har sånn i utgangspunktet alltid vært litt skeptisk til nyinnspillinger av gamle låter fordi de som regel aldri blir like bra eller noe i nærheten. Jeg synes noen ganger det kan være vanskelig å lå være å sammenligne dem med originalene. Derimot kan det være gøy å høre demoer fra låter som du liker godt for å høre hvordan låten har utviklet seg.

Når så "Frank Black Francis" kom ut var jeg mye mer interresert i "Honeycomb" som kom ut samtidig og som var et rent Frank Black album. "FBF" er et dobbelt album som innhoder en cd full av de første demoene til det som skulle bli "Pixies" selv om det kun er FBF som spiller. Den andre cd'en er en del nyinnspillinger av gamle Pixies låter. Jeg kjøpte cd'en fordi jeg tenkte det kunne være morsomt å høre demoene. De innfridde og jeg koste meg masse med dem. Den andre cd'en lot jeg ligge fordi jeg var redd jeg bare ville synes det var teit av FBF og spille på gamle hits.

Her for noen uker siden gav jeg alikvel cd'en en sjanse. Den har fått ekstra navnet "Treated Disc". Første låt ut er "Caribou" og er en av mine favoritter fra "Come On Pilgrim" skiva. Plutselig har den fått en totalt annen lyd. Den var faktisk svært svært fin. Neste ut er "Where Is My Mind", den også i tilnærmet electronica stil. Jeg måtte klype meg i armen......var den virkelig bedre enn originalen. Jeg stoppet cd'en og kjørte "Where..." om igjen. Hvis disse to sangene satte standard for resten av cd'en hadde jeg mye å glede meg til og jeg ble ikke skuffet. Enkelte av låtene har blitt kraftig gjort om og FBF mer synger hvor han tidligere bare hylte eller skrek. På "Subbaculctha" (fra Trompe Le Monde) høres musikken veldig Tom Waits ut, Tom Waits ala "Mule Variations". Låter som "Monkey Gone To Heaven", "Velouria", "Wave Of Mutilation" og "Holiday Song" har blitt nyyyydelige. Litt fiolin, litt trompet, en god del programmering, bass og noe gitar fyller lydbildet som er nesten fritt for trommer. Den eneste nedturen er den 12 minutter lange "Planet Of Sound" som avlsutter skiva. Den er unødvendig lang og blir litt kjedelig.

Jeg tror faktisk at det blir min største anbefaling ihvertfall fra andre halvdel av 2005.


Frank Black Francis - Frank Black Francis