Beijing blues

Her i Beijing er det kaldt, veldig kaldt. Når man kommer ut av døren på hotellet tenker man: "Åisann, her var det kaldt, jammen godt jeg kledte på meg", så kommer det ett vindkast og det blåser rett igjennom deg og du har mistet følelse i ører, munn og det meste annet som er blottet for kulden. Ellers er det masse masse mennesker ute hele tiden. Shoppe på markedene er like gøy hver gang. Hele prute opplegget er et digert spill som må spilles og som gjerne avsluttes med at både selger og kjøper ler godt av skuespillet de akkurat har fremført.


En liten snack på veien.

Dette skulle jo da egentlig være et morsomt innslag fra turen hit til Beijing, men jeg har akkurat lest litt på sidene til VG og det som står der er så nedslående at jeg ikke orket å lese halvparten. Det er så trist og vondt at jeg får skikkelig klump i halsen og må kjempe mot tårene. Det var jo allerede ganske heavy når jeg dro, men det har rukket å gå fra 20 000 til nesten 120 000 siden jeg leste sist. Jeg kjenner garantert noen som er der nede nå, alltid noen på jobben som er der.