En smertefull dag

Begynner så smått å se slutten på hele Hydro-pussen. Om alt går som planlagt og vi klarer å holde tempo så er vi ferdig på Torsdag en gang. I dag nådde arbeidet nye høyder. Mellom første og andre etage var det et sted et overbygg som jeg skulle komme meg ut på. Jeg åpnet et vindu og skulle snike meg ut, når jeg skulle slippe meg ned ble jeg hengende fast i vindushåndtaket og sprelle, noe som endte med at håndtaket gav etter og jeg falt med full tyngde ned på vinduskarmen uten å kunne ta meg for. Det knaket stygt i et par ribbein og gjorde usannsynlig vondt. Et par stykker som jobber der så hele greia og kunne glatt ha rapportert meg for å ha brudt sikkerhets reglene når de så hva som skjedde, derfor måtte jeg stå og late som om det ikke hadde gjort vondt i det hele tatt og at jeg nærmest gjorde det med vilje, mens det jeg egentlig hadde mest lyst til å gjøre var å legge meg ned i forsterstilling og ynke. Halve brystet er nå knallrødt og så ømt at det gjør kollossalt vondt å le. Håper ingenting er brukket og at det går over i løpet av et par dager. Skal bli morsomt å pusse i denne tilstanden.

Har ment å legge ut noen bilder av det store pusse gildet, men har konsekvent glemt igjen kamera hjemme. Når man står opp kl 06.15 og pakker sakene er ikke kamera det man først tenker på. Vi prøver igjen i morgen....hvis jeg klarer å stå opp.