NW-4

Ja, det er jo strengt tatt 4 dager siden, men bedre sent enn alvor.

Denne dagen var jeg rimelig sliten og etter en liten runde med meg selv fant jeg ut av livet flott kunne gå videre selv om jeg droppet å Cato Salsa Experience, Tift Merrit og King Midas. Derfor dukket jeg ikke opp før det var to band igjen. Line-up og kommentarer:

The Hives: "THE HIVES....THE HIVES....THE HIVES" Brølte Howlin' Pelle Amlquist til det kjedsommelige fra scenen. Når han ikke gjorde det prøvde han å snakke norsk og engasjere publikum til å klappe. For et band. Lead gitaristen så ut som om han hadde downs-syndrom og et seriøst tilfelle av ufrivillig-spytting-disorder. Bassisten og rytme gitaristen så ut som om de har forsynt seg av kake vognen litt for mye og svettet grusomt etter 3 låter. Gitaristen måtte til slutt gå bak på scenen og støtte seg på forsterkeren sin, så sliten var han uten å ha tatt et eneste steg. En ting skal de ha. De jobbet knallhardt og gav aldri opp selv om de ikke fikk ALTFOR stor respons fra publikum.


"när jag går i mina gylna skooooor"....

"Vem tusand är Fedon Lindberg?"

Roxy Music: Geriatriker-Rock. Jeg har aldri sett noen danse så ille som Bryan Ferry, så ut som typen var full av leddgikt. Det til side. De var 12 på scenen, hver person i en dress med farge og mønster som ingen andre på scenen var i nærheten av å ha, Manzanera i lilla dress og Andy Makay i grønn rutete dress. Jeg synes de var litt kjedelige, men Erik stod visstnok og gråt en foss ved siden av meg uten at det syntes i det hele tatt. De spilte alle låtene jeg kunne håpet på bortsett fra "More Than This" og "If There Is Something". Det mest spennende med Roxy om dagen er vel at Brian Eno skal være med på den neste studio platen deres. Var litt rart å stå helt foran og ha nesten en halvmeter til nestemann. En koselig konsert og en koselig avslutning på en koselig festival som faktisk var ganske bra selv om det som skulle stå i sentrum, musikken, ikke var helt det store denne gangen.


Ferry ulastelig som alltid.....