Endelig hjemme + Herre min hatt

Norge er jo ikke så værst alikevel. Deilig vær og folk som snakker et språk som for meg virker fornuftig. Turen hjem var lengre enn nyttårstalen til kongen. Fikk en dag i Chicago og det var så kult at jeg fikk veldig lyst til å reise tilbake dit meget snart.

De siste dagene i Anchorage var stort sett slappe. Ble mye bar turer og turer i områdene rundt byen. Det som er litt merkelig er at av alle de som har norske aner sier 100% at de hadde konglige i familien sin fra gammelt av. Det er visst et slags status symbol, men ingen av dem vet hva disse såkalte kongelige het. Jeg tror de farer med mye viss vass akkurat på det punktet.

Det var trist å si hadet til alle de nye vennene, men med løfter om snarlig retur til Alaska så gikk det greit.

Jeg har jo ikke så forferdelig mange bilder siden kamera havnet i sjøen, men jeg fikk da tatt en del bilder alikevel. De vil jeg få fremkalt i løpet av dagen og kanskje poste noen av dem senere. Jeg hadde med et lite digitalt kamera som jeg brukte noen av de første dagene. Her er er bitte lite utvalg:



Å herre min hatt som jeg gikk berserk på Guitar Center i Chicago. Jeg hadde håp om å finne en gitar som jeg likte, men kom ut døren med 3 (!). Plutselig var det ikke så trist lengre med det innbruddet i bilen. Say hello to my little friend(s) (Hr. Telecaster, Mr SG og Sir Gretsch):