Ut på tur, aldri sur

5 mil, piece of cake...*host* *host*.

Vi startet fra Frognerseteren kl 08.30 fredag morgen og gikk i godt tempo mot Kikutstua som var første mål. Solen skinte, løypene blodferske (vi møtte preppe bilen) og feste var ikke så heeeelt for gæli. Etter 1 time og 20 min var vi fremme ved Kikut og etter en kort stopp bar det videre. Ved Sandungen hadde løypemaskinen glemt å lage spor og kun preppet for skøyting, det var litt irriterende. Etter Kattnosa var det ikke lenger nyprepparerte løyper og vi måtte gå i gamle løyper med nysnø i som gjorde at vi mistet feste. Da ble det straks litt tyngre. Vi stoppet ved Sanvikshytta og spiste litt lunch, der klarte Magne og glemme igjen kartet sitt så etterhvert gikk vi kun etter retningssansen (pluss skiforeninges piler). Over Gjerdingen blåste det super kaldt og plutselig var det kun Bislingen mellom oss og hytta. Da hadde vi gått ca 4 mil og da var det ikke deilig å starte på en stigning som varte i 4 kilometer. Vi kom oss litt opp før vi valgte å gå rundt. Når vi sklei ut på Mylla kjente jeg at jeg begynte å bli stiv og da jeg så skiltet hvor det stod at det var 1 (èn) kilometer igjen, møtte jeg veggen. Den siste kilometeren gikk på pur trass. Jeg prøvde å ta en liten slurk av lommelærka med det resultatet at Cognac'en eksploderte i hele kroppen og slo meg ut. Jeg kollapset i gangen på hytta og peste i 10 minutter før jeg fikk karret meg til en stol. Hele turen tok tilsammen 7 timer inkl pauser og lunch.

Turen var fantastisk, flott vær og fine forhold. Lyskene mine derimot har hatt en vendetta mot meg flere dager etterpå. Jeg synes det er urettferdig, jeg tynte de i noen timer og de har terrorisert meg i flere dager.

Dette høres kanskje litt teit ut, men jeg kan ikke vente til neste gang!