Barn

I dag starter vinterferien og jeg må jobbe. Det betyr en ting, haugevis med barn som skal ut å reise alene, hvem som får ansvar? Michale Jackson? Nei, Arild? Ja. For all del, de aller aller fleste av barna er søte, moromme og superoppglødd over å ha vært ute å flydd og har fått til en viss grad noe oppdragelse, MEN. Det finnes et par råtne epler innimellom. De er rappkjefta, prøver å stikke av og ellers bare ufyselige. Det er ikke så lett når barna gjerne kommer i grupper på opp til 9 stk på ett fly. Når da en av dem er av drittunge sorten må jeg innføre rene Nazi stilen. Enkle kommandoer ropes ut, gruppen styres med jernhånd og man kan formelig høre dem marsjere i takt mot bagasjehallen. Før lot jeg bare barna forlate sammen med foreldrene sine uten å si noe om de hadde vært krapyler, men nå har jeg begynt å si i fra til foreldrene, med andre ord, sladre! De fleste av foreldrene blir skikkelig flaue og haster ut av ankomsthallen, andre bare flirer og sier "Ja hva skal man gjøre?" Spikre dem opp etter øra har jeg mest lyst til å si, men holder det inne. Nå ser jeg altså frem til en helg fylt med barn som skal ut å reise alene, det går sikkert greit, men har dere noen forslag til hva jeg skal gjøre med disse små rottene som bare gjør livet surt for alle og enhver? Forslag mottas med takk. I fjor fortalte jeg en liten tøffing i pirat kostymet som gikk å slo de andre barna med sverdet sitt at Kaptein Sabeltann hadde dødd av overdose, etter gjentatte oppfordringer om å få han til å slutte. Han begynte å grine, men sluttet å slå de andre barna.