Kjedsomhet

Kjeder meg litt om dagen, vet ikke helt hva jeg skal ta meg til hele tiden. Jeg gikk ned til byen for å se om jeg kunne finne noe inspirasjon. Slik har det vært i flere dager. Det gode med å gå litt rundt slik på måfå er at du ser andre som tydeligvis heller ikke vet helt hva de skal gjøre eller hva de faktisk gjør. Ble gående bak denne herremannen i dag formiddag:



Det var ikke en sky på himmelen (enda) og det var sånn helt greit varmt, ikke stekende, likevel gikk denne mannen med paraplyen oppslått. Ikke brukte han den for å gi skygge heller siden han holdt paraplyen i en annen retning av fra hvor solen kom fra. Gikk etter han slik i 10 min, helt til vi skulle hver vår vei. Til hans forsvar så begynte det jammen meg å regne litt senere på dagen og da var nok han laaangt mer forberedt enn det jeg var.

Kjeder man seg FOR mye kan nok det gi seg utslag i panikk påfunn. Denne karen,



satt i et av vinduene på Oslo S og tråkket som besatt. Jeg ble sliten bare av å se på han forte seg ingensteds. Han gav virkelig alt han kunne og hadde uten tvil imponert min gamle gym-lærer.

Dessuten har de spilt U2 over hele byen i dag og det har vært en smule irriterende fordi når jeg ser alle feststemte menneskene som skal på konsert så angret jeg litt på at jeg solgte billettene, men det er allerede over for lengst og jeg sitter fortsatt med et par høvdinger i lomma, "eg e lur", som Øystein ville sagt.