Honeycomb

Aller først vil jeg si tusen takk til Erik som åpnet øynene mine som var blitt blindet av Oslo Sporveier og viste meg lyset med NSB. Mange takk!

Over til andre viktige ting. Frank Black (driver han ENDA og surrer men han der typen) har sluppet et nytt album, Honeycomb. Etter å ha sluppet 2 til dels triste og svært rolige album kommer ett til. Honeycomb er totalt fri for alt sprell som man finner på de tre første albumene. Jeg trodde jeg skulle bli fort lei av platen, men når jeg lytter litt bedre etter så er den ikke så kjedelig som først antatt. Han har roet seg veldig, men er flink til å finne gode melodier, selv om de kanskje her blir noe like. Byttet ut hele bandet har han gjort flere ganger nå og det er tydelig på lydbildet hans. Derimot er det moro og se at han er lojal mot sin innspillingsmetode. Følgende er nemlig å lese inne i coveret: "No digital manipulation of any kind was used in the making of this record. Aside from adding minimal percussion, backing vocals and the occasional second keyboard or additional electric guitar, 99% of what you hear is as it went down on the basic tracks. The lead vocals were out live with the band as well".

Han har også en del cover versjoner her, "Sunday Sunny Mill Groove Day" og "Dark End Of The Street" er to av de fineste av dem. En litt merkelig ting er at Frank tar med seg sin nylig fraskilte kone på en duett som heter "Strange Goodbye". I tillegg har han en låt på plata som heter "Violet", som er hans nye dame. Vel.... Frank gjør vel som han vil uansett. Beste låt fra platen er utev tvil den nydelige "My Life Is In Storage".



NB: Platen ble laget og spilt inn på 5 dager!!