Sertifisert

Hadde de to siste dykkene i dag og er naa sertifisert dykker.....jess soer! Dave hadde bestemt at jeg skulle "face my fears" og dro ut til et sted hvor det visstnok vrimler av hai. Dette hadde jeg nok skjoent en stund og jeg sov ovherhodet ikke i natt. Jeg kjente at jeg faktisk kjempet litt mot panikken allerede i baaten og hadde flere ganger lyst til aa si at dette ville jeg ikke. Vi snakker om Grey Reef Sharks. De er ca 2 meter og er skikkelig rovfisker. Visstnok ufarlig for mennesker saa lenge de ikke bloer eller oppfoerer seg tullete.

I det vi kommer frem blir jeg litt overmannet av frykten og blir forferdelig nervoes. Dave foreslaar aa droppe hele greia, men forteller samtidig at han har dykket her i 15 aar og har matet haiene og til og med sparket de vekk med beina naar de ble for innpaaslitne. Han har aldri opplevd aa bli bitt. Han har over tusen dykk med disse haiene, hvor han har hatt opptil 20 av dem rundt seg paa en gang. Slik statistikk hjelper av en eller annen grunn godt paa meg og jeg bestemmer meg for aa finne ut hvordan jeg reagerer naar jeg moeter noe av det jeg er mest redd for.

Uti med meg. I frykt for at haiene bare ligger der og venter paa meg saa holder jeg meg godt fast i baaten til Dave kommer seg uti. Saa under vann. Vi svoemmer til noe som kalles "cleaning station" hvor de store djevelrokkene kommer, legger seg paa korallene og lar smaafisk forsyne seg av organismer og andre uting som har festet seg paa kroppen. Det er ingen rokker der naa. Plutselig gjoer Dave tegnet for hai og jeg kikker intenst i retning av hvor han peker. Det ligger en White Tip Reef Shark paa bunnen og sover. Den er 1,5 meter. Aa se den slik var svaert beroligende, den ser ikke saa altfor stor ut og egentlig ganske ufarlig. Dave og jeg "lister" oss helt innpaa bakfra. Dave stryker den forsiktig paa den bakre finnen og den vaakner og svoemmer av sted. Litt lenger bort finner vi en annen. Naa er motet paa topp og jeg kommer bak og svaert naerme mens Dave er foran og tar bilde. Slik svoemmer vi i ca 40 minutter.

Dykk nr 2. Vi flytter baaten bare 200 meter til noe som visstnok skal vaere noe av det vakreste undervannsomraadet rundt Yap. Her er ogsaa sjansen for aa se de store haiene stoerre. Vi gjoer et saakalt "drift dive". Stroemmen er ganske sterk saa det er bare om aa gjoere aa komme seg ned for saa aa la stroemmen ta deg. Vi dykker ned paa ca 24 meter. Vi kommer inn i en slags dal hvor det vrimeler av fisk i alle slags farger. Vi ser rokker, baracudar, lionfish, murener, flere white tip's, tunfisk. Det foeles om jeg plutselig er midt i "Nemo". Ettersom det blir grunnere blir fargene sterkere. Det er uendelig med koraller, fisk, aal og farger overalt. Det er kanskje det vakreste jeg har sett hele livet. Ballongfisk, maanefisk, mandarin fisk, ufattelig teit og morsom fisk, anemoner i forskjellige stoerrelser og fasonger. Jeg koser meg villt og vil ikke opp. Det er ufattelig vakkert. DA titter jeg til hoeyre og der er den, 2 meter unna. Et digert beist av en hai, en Grey reef. Den er mye stoerre enn meg, over 2 meter lang. Jeg glemmer totalt aa vaere redd. Hva i all verden var det jeg hadde saa angst for. Her nede virker det som en helt naturlig ting aa se den. Litt lenger borte er det en til. Dave tar bilder. Jeg gleder meg til aa se dem. Haiene ignorer oss.

Etter paa er det handshakes og congratulations. Faktisk var det siste dykket alene verdt alle pengene og alt strevet.

Eneste skaar i gleden er at jeg paa vei ut til dykking i dag, glemte igjen discman'en min utenfor dykkerstedet. Den var selvfoelig borte naar vi kom tilbake. Saa naa sitter det en yapeser i en eller annen hytte og hoerer paa "Under A Blood Red Sky" og kanne fatte sin egen lykke. Ja ja, saann skjer.

I dag varmt. 33C.