Frykt

Ting du foerst maa vite:

Betelnoetter:

Naar man tygger disse saa er det ikke bare noetten man tygger, men man lager en slags blanding med lime, tobakk, selve noetten ogsaa legger man dette i et blad og tygger i vei. Resultatet blir en dyp, dyp roed farge som de spytter ut. Dette misfarger tennene slik at de blir svaert roed og noen faar litt spisse tenner.

Moerket:

Naar det er moerkt her saa er det moerkt. Det er ikke noe gatelys og naar det i tillegg er overskyet slik at maanen ikke faar gitt noe gjenskinn saa ser jeg ikke noenting og maa bare gjette meg frem. Jeg gaar midt i veien. Naar det kommer en bil saa lyser den jo opp veien slik at jeg kan finne veikanten og holde meg der. Dette moerket har foert til at jeg har traakket paa en overkjoert rotte (som var diiiiiger), sparket til en hoeyst levende frosk og ellers rotet meg opp i gjoermehull og annet svineri.

Yapesisk menn:

De er ikke hoeye, men de er noe helt utrolig tette. De ligner paa kjoeleskap. Du vil ikke braake med dem med andre ord. De er som regel veldig snille og hjelpsomme. Ofte har de bare paa seg et tradisjonelt haandkle rundt livet.

Arild:

Liten pyse.

Dette skjedde:

Jeg hadde vaert ute aa spist litt sent. Saa naar jeg skulle hjem var vel kl saann ca. 23 og det var moerkt som om du er i et rom uten vinduer og lyset av. Jeg vet saann ca hvor veien gaar og etter en stund saa klarer oeynene til en viss grad aa skille paa jungelen og veien. Slik gaar jeg dypt konsentrert, ganske sakte. Et stykke opp langs veien er det et hus. Det huset har et utelys som lyser opp saa vidt deler av veien. "Flott", tenker jeg fordi jeg naa kan gaa langs veikanten. Lyset er ikke saa veldig sterkt saa jeg konsentrerer meg om aa holde meg paa veien slik at jeg ikke traakker oppi noe skit. Som sagt, ganske konsentrert. Naar jeg passerer huset begynner det aa bli ganske moerkt igjen i det jeg plutselig hoerer:

Who are you?

Det staar en diger yapesisk mann ved siden av veien. Jeg skvetter saa jeg nesten tisser paa meg. Jeg ser han ikke saa veldig klart, men klart nok. Han er et skikkelig kjoeleskap. Han setter opp et diger glis. Tennene hans er dyp roed og det drypper en stor draape ned paa brystet hans og det ser veldig ut som blod. Tennene ser rare ut. I det dunkle lyset ser han ut som en liten Hulk uten haar. Jeg blir dritredd. Faar lyst til aa skrike, loepe, grine, hjem til Norge. Han tar tak i overarmen min. Jeg er sikker paa at han vil spise meg som han akkurat har gjort med de andre turistene som naa ligger i hagen hans. Jeg svelger litt for stort og litt for aapenlyst.

"I'm Arild please, sir" faller det ut av meg.

kjoeleskap: Where do you live?

Dette hadde jeg virkelig ikke lyst til aa svare paa siden jeg oppfattet spoersmaalet som "Hvor kan jeg gaa og stjele alle tingene dine etter at jeg har slatt deg i hodet og slengt deg i lagunen?". Ikke denne karen nei. Jeg skulle ikke bli nattmat for Haiald og kompisene hans. Jeg bare rakte ut haanden min i en retning og sa "Over there".

Kjoeleskap: In the lagoon?

Det var moerkt, jeg visste ikke hvor jeg pekte.

Pyse: Eh....(tenk fort)...on the other side.

Kjoeleskap: Why you go this direction?

Pyse: Eh....(fillern saa smart han skulle vaere da)...(tenk fortere).... I'm just walking.

Kjoleskap: You want me to follow you?

Pyse: (There will be snowflakes in hell).....Eh...Thats very kind of you sir. Very very generous, but it's just a quick walk, so you don't need to. But thank you anyway, really!

Kjoeleskap: ok...

Jeg begynte aa gaa og proevde aa ikke snu meg for ofte. Jeg hadde en foelelse av at han var rett bak meg hele tiden. Litt lengre bort fikk jeg roet meg en smule og skjoente at det nok bare var fordi at jeg var blitt saa skremt at jeg fikk saa vill fantasi. Han ville jo bare vaere hyggelig (tror jeg).

I dag, SVAERT varmt. Blaa himmel, ingen vind. 38C.