Se i naade!!

Jeg er solbrent og magen er i full streik. Jeg doer.

I gaar kveld holdt familien til Filimar (som visstnok er det riktige navnet hans) avskjedsfest med masse folk og like mye lokal mat. Siden jeg var hedersgjesten maatte jeg smake paa alt selv om jeg bare ved et kort blikk paa matbordet kjente at magen bordret alle syrer og andre arbeidere ut streik. Foerst ut var fisk, og da snakker vi raa fisk. Tunfisk som var marinert i en eller annen olje, smakte ikke saa vaerst selv om konsitensen ga deg litt brekningsfornemmelser. Neste ut derimot sleit jeg veldig med. Flaggermus! Det pakker hele flaggermusen inn i et blad, med ris og litt krydder og koker den en god stund. De pakket den saa ut og der var den i full prakt, hodet, tenner, alt (gleder meg til aa legge ut bildet). Soennen i huset hylte og maste og gav seg ikke foer faren hadde revet av den ene vingen og gitt ham, saa knasket han i vei og i loepet av ett minutt hadde han spist hele vingen. Jeg kjempet en tapper kamp mot kvalmen. De gav saa meg en del av brystet. En liten mini filet. Jeg stengte alle foelelser ute og lot det staa til. Det smakte fugl, hverken mer eller mindre. Overhodet ikke ille, men synet av den kokte flaggermusen som viste alle tennene ble for mye. Etter det var det over paa groennsaker/frukt. Yams, Taro og en del blader og kvister. Det gikk lettere ned. Saa kylling. Kylling er jo safe tenker du kanskje, joda, det smaker kylling, men det SER ogsaa kylling ut. Saa kom fisken paa bordet, den var grillet og smakte helt ok. Til slutt boed de paa skjell i kokosnoettmelksuppe. Synet av de sorte og hvite lukkemusklene som duppet rundt i suppen sendte omtrent all maten rett opp i retur. Tenkte alikvel at det ikke kunne bli noe vaerre enn dette og bare spiste i vei. FANTASTISK. Det er med haanden paa hjertet noe av det beste jeg har smakt. Melken og kjoettet fra muslingene var en killer kombo. Naar de saa kom drassende med en til flaggermus konfiskerte jeg suppen og holdt meg litt for meg selv. Resultatet av alt dette er jo selvfoelgelig at jeg i dag ikke toer gaa lenger unna huset enn at jeg kan se det. Noen raad? Jeg er i saafall svaert takknemlig!!

Naa er det faktisk bare en time igjen til jeg skal forlate Yap for denne gang. Det blir veldig trist. Jeg vet at det kommer til aa moete opp mange paa flyplassen for aa si "Kafal", eller hadet bra. For en gjeng med kjernekarer!

Naa gaar turen til Guam og der skal jeg vaere noen dager foer jeg reiser hjem.

KAFAL YAP!