Flytting

Var visst litt igjen å flytte. Sånn småræl på slutten tar alltid så lang tid. Grusomt kjedelig....aldri flytte mer!

Sofiesgt. 11a er da forresten mitt nye bosted

Simpsons

Hadde en mini innvielse av nye kåken i går. Morten var på besøk for å hjelpe meg med å sette opp hjemmestudioet. Det ble ikke så veldig mye av akkurat det. Derimot fant vi esken med Simpsons DVD'er og satt oss ned. Det er befriende å se Simpsons sammen med noen som setter like stor pris de som jeg gjør. Ofte ler jeg ikke helt på de samme plasser som andre gjør. Høydepunktet var episoden "Homerpalooza" hvor det er med en haug med gjesteartister og hvor Sonic Youth spiller avslutningstemaet. Det ble også tid til gjennomlytting av Brute Choir's nye EP som jeg i farten ikke husker hva heter (det er noe med hender), men som er veldig bra. Jeg ble også enig med meg selv om at når Tin Machine spilte live i -91 så skulle jeg ønske jeg var fargeblind. Når omtrent et helt band stiller i neon fargede dresser eller shorter som ser ut som om de har gigantiske røde hunder er det ikke noe pent syn.

Fikk beskjed om at det tar 3-5 uker før jeg får bredbånd i den nye leiligheten, urk. Jeg prøvde å se om det var noen andre nettverk jeg kunne "låne" litt og det var det, men av en eller annen grunn ville de ikke fungere ordentlig. Morten klarte sågar å komme seg inn på en av naboenes ruter og vi var fristet til å kaste de ut fra nettet og bytte passord muahahahaha "nei nei, det her nettverket er mitt!! Har jeg alltid hatt!!"

Nå skulle jeg selvfølgelig ha avsluttet med et saftig Homer sitat, men jeg kommer ikke på et eneste ett akkurat nå.

Mye på en gang

Nesten en hel uke uten oppdatering. Det skal det bli slutt på.

Var en liten tur i Chicago fra tirsdag til torsdag. Det var jo hyggelig som alltid. På vei over ble jeg sittende ved siden av Tommy Steine. Jeg har ALDRI likt Tommy Steine, før nå. Han skjønte at jeg kjedet vettet av meg halvveis over Atlantern og da forte han meg med aviser, Larson's Gale Verden, Vi Menn og annet som for noen minutter stjeler oppmerksomheten din og dermed ble turen ikke så uutholdelig. Takk Tommy!

I Chicago møtte jeg på to herrer som jeg tok med hjem igjen til Norge. Møt Hr. Sustain, Mr Wah-wah og Sir Distortion+.



Jeg er litt usikker på den sustain pedalen fordi folk sier så mye forskjellig om den. Noen sier den suger tonene så fælt at sustainen blir fæl og andre sier den er helt grei. Det finnes sikkert mange mye mye bedre, men jeg får gi den en sjansen ihvertfall. Mxr'en er jeg også spent på. Den er jo en klassiker og mange har brukt den, men jeg har ikke vært noe særlig borti den.

Dette blir forresten antageligvis det siste innlegget jeg skriver......fra Magnus Barfots gt. Holder på å flytte opp til Sofies gt ved Bislett. Jeg HATER å flytte, det er noe dritt å pakke alle sakene sine, bære de ut i bilen, så ut fra bilen, opp 2 etager for så å pakke alt opp igjen. Slit.

Det var det.

Pixies på Lompa?

Jeg var på Lompa igjen i går kveld. Med Ellen og Kine Malen(e?). Jeg har alltid synes at det har vært noe kjent med den ene bartenderen på Lompa, men jeg har ikke helt klart og plassere han. Nei, jeg tenker ikke på han nordlands Adolf i strømpebuksa, men han andre som ser litt lettere orientalsk ut. I går derimot slo det meg med full tyngde. Det er jo Joey Santiago. Riktignok fra noen år tilbake, men likheten er slående ("slo det meg", "slående"....rart jeg overlevde denne turen på Lompa). Her er Joey:



Nå skulle jeg jo også ha hatt et bilde av bartenderen fra Lompa, men jeg fikk meg ikke helt til å ta et bilde av ham.

Ellers spilte det bulgarske husbandet topp som vanlig med slægere som "Take On Me" og "Sweet Home Oslo". Kveldens helt ble uten tvil Adam (fra Polen) som danset garantert 2 timer i strekk, mest alene. At han overhodet ikke kunne danse var tydeligvis ingen hindring. Når han til slutt fikk danse med ei dame svarte han med å begrave ansiktet sitt så langt inn i håret hennes som mulig, slik at det så ut som et hode med to kropper og dansen var over før den kom ordentlig i gang.

Snufs....YAY...snufs...YAY...snufs...

Da solgte jeg min '51 Fender Nocaster Relic. Uten tvil den beste gitaren jeg noensinne har hatt i eie. Snufs fordi jeg måtte la den gå, YAY fordi jeg fikk mye penger for den.

Er det noen elektronikk freaks der ute som kan bytte en strøm trafo i en forsterker? Jeg trenger litt hjelp.

Dessuten tror jeg våren er på vei.

Jeg trenger å skrive om noe interresant snart....

Ut på tur, aldri sur

5 mil, piece of cake...*host* *host*.

Vi startet fra Frognerseteren kl 08.30 fredag morgen og gikk i godt tempo mot Kikutstua som var første mål. Solen skinte, løypene blodferske (vi møtte preppe bilen) og feste var ikke så heeeelt for gæli. Etter 1 time og 20 min var vi fremme ved Kikut og etter en kort stopp bar det videre. Ved Sandungen hadde løypemaskinen glemt å lage spor og kun preppet for skøyting, det var litt irriterende. Etter Kattnosa var det ikke lenger nyprepparerte løyper og vi måtte gå i gamle løyper med nysnø i som gjorde at vi mistet feste. Da ble det straks litt tyngre. Vi stoppet ved Sanvikshytta og spiste litt lunch, der klarte Magne og glemme igjen kartet sitt så etterhvert gikk vi kun etter retningssansen (pluss skiforeninges piler). Over Gjerdingen blåste det super kaldt og plutselig var det kun Bislingen mellom oss og hytta. Da hadde vi gått ca 4 mil og da var det ikke deilig å starte på en stigning som varte i 4 kilometer. Vi kom oss litt opp før vi valgte å gå rundt. Når vi sklei ut på Mylla kjente jeg at jeg begynte å bli stiv og da jeg så skiltet hvor det stod at det var 1 (èn) kilometer igjen, møtte jeg veggen. Den siste kilometeren gikk på pur trass. Jeg prøvde å ta en liten slurk av lommelærka med det resultatet at Cognac'en eksploderte i hele kroppen og slo meg ut. Jeg kollapset i gangen på hytta og peste i 10 minutter før jeg fikk karret meg til en stol. Hele turen tok tilsammen 7 timer inkl pauser og lunch.

Turen var fantastisk, flott vær og fine forhold. Lyskene mine derimot har hatt en vendetta mot meg flere dager etterpå. Jeg synes det er urettferdig, jeg tynte de i noen timer og de har terrorisert meg i flere dager.

Dette høres kanskje litt teit ut, men jeg kan ikke vente til neste gang!

Ski tur

Da er det bare timer igjen til århundrets utskeielse. Kamera er ladet, skiene preppa, stavene litt lange, superundertøy innkjøpt.....dette kan jo bare bli en suksess, eller tidenes ski fiasko.

Skulle dere nå alikevel ikke se meg meg så får Morten gitarene mine, Christian Bowie samlingen og broder'n regningene. Resten kan dere krangle om.

Ski's up!

Hmmmmm....

En liten telefon samtale med min gode venn Øystein i dag morges gjorde meg litt usikker og ettertenksom. Han kunne nemlig fortelle meg at han hadde drømt om meg i natt.

Øystein: Jeg drømte om deg i natt

Arild: Hvem?

Øystein: Deg!

Arild: Jaha....hva drømte du?

Øystein: Jeg drømte at du var homofil også prøvde du deg på meg. Da jeg skjønte at du ikke tullet så forklarte jeg deg at jeg tross alt er gift og greier. Da ble du sinna, skikkelig skikkelig snurt og sinna.

Arild: åååååååkeiiiiii

Hvordan i all verden skal jeg tolke dette? Hva skal dette bety? Jeg er da vel aldri snurt og sinna......

Det går nedover....

...med Arild. De to siste åren og de foregående også har det vært klart fler Arild'er som går enn som kommer. I fjor var tallet på antall Arild her til lands 8369. I år er tallet desverre sunket til 8325, altså hele 49 færre enn i fjor. En kjapp telefon til SSB kunne fortelle meg at det var 3 personer som fikk navnet Arild i fjor, det betyr at det var så mange som 52 mennesker med det stolte navnet Arild som bukket og sa takk for seg i det herrens år 2005. Mannen hos SSB, Jørgen het han visst, kunne fortelle at det så mørkt ut for Arild og at det nok kom til å minke en stund til før det kunne snu. Så hva bringer fremtiden for Arild? Eksklusivitet!

Flaut #2

Det er jo en ganske fin tirsdag, sol og greier. Her oppe på Gardemoen er det nok å gjøre og det er folk og forsinkelser overalt, men det er liksom litt okei når det er så pent vær som det har vært i dag.

Når det er så mye folk må man ta litt vare på de få øyeblikkene man får når man er alene, jeg synes jeg er ganske flink til det.

Jeg skulle møte et fly fra Trondheim og gikk til gate 26, der det står en masse folk + gate personalet og flygere. Jeg drar kortet, slår koden og går igjennom døren og begir meg ned broen som skal ta meg ut til selve flyet. Det har ikke kommet enda, men er på vei innover. Så mens jeg går nedover broen og solen skinner så synger jeg for meg selv den flotte sangen "Slakter Fjes" av Lille Pepre Benklærs Campingbag. Ettersom flyet kommer nærmere og nærmere gaten synger jeg høyere og høyere for å overdøve flystøy: "SLAKTER FJES KOM MED FLESKE, HAN KOM MED MASSE MAT. HAN BAR DET I EN ESKE (IKKE EN KURV), SLAKTER FJES KOM MED FLESKE". Dette sang/gaulet jeg da på den værste Kristiansands dialekten jeg kunne få til, skikkelig Sven O, om og om igjen. Siden jeg synes den "ikke en kurv" biten er så hysterisk morsom så avlsuttet jeg hele seansen med en MEGA høy "MUHAHAHAHAHAHA". I det jeg kommer til enden og skal begynne å konfigurere broen slik at den står i riktig høyde ser jeg en bevegelse i øyekroken og der...rett bak meg står kapteinen. Han har selvfølgelig gått ut igjennom døren etter meg og fulgt etter meg ned broen uten at jeg har merke til det. Jeg kjente en rimelig intens flauhet bre seg i hele kroppen og jeg kjente at jeg ble rimelig rød. Han sa ingenting, men bare stod å gliste. Det eneste jeg klarte å si var "Eh....", han bare gliste mer og sa: "Don't quite your daytime job just yet". Det føltes som en evighet og koble broen til flyet og jeg kunne føle hans undertrykte latter langt inn i ryggmarger. Det værste kom da han gikk ombord i flyet og han klarte å lire av seg: "Hade'a Sputnik"......

Snørr, tårer og 5 mil.

Hu hei. Kommende fredag skal jeg gå til hytta på ski. Det vil si en distanse på 5 mil. Løypa blir: Frognerseteren-Kikut-Sandungen-Kattnosa-Gjerdingen-Bislingen-hytta (Svea/Mylla). Jeg har ikke tatt noen lengre skiturer i vinter og er svært svært spent på hvordan dette skal gå. Heldigvis skal jeg ha med meg Magne som er en erfaren turgåer. Jeg tenkte jeg skulle ta med kamera og dokumentere denne utskeielsen av en skitur. Lørdag er det meningen at vi skal gå tilbake igjen.

Jeg trenger nye ski staver, noen som har noen til salgs? Jeg så akkurat på nettet at de koster helt opp til 1650,- HVORDAN ER DET MULIG Å LAGE SÅ DYRE SKI STAVER?? Da burde de være gullbelagt.

Denne uken skal gå med til å lade opp til ski turen. Jeg tar mer enn gjerne imot tips til hvordan man aller best lader opp til dette.

Frank Black-Pixies-Schwarma

Gode nyheter i all denne sneen, ihvertfall for dere som liker Frank Black.

Rolling Stone melder følgende:

Fastman/Raiderman, the followup to 2005's amazing (and thoroughly underappreciated) Honeycomb. Black took his songs to Nashville, where studio magicians like Spooner Oldham and Steve Cropper brought them to life. Songs such as "Dog Sleep" and "Put The Needle in My Arm" stand up to anything Black ever wrote for his Pixies, with a mellower flavor. "Now that I've cleared my plate with the Nashville sessions, maybe we'll do a Pixies record" says Black, but Black has also another idea up his sleeve: "I've always wanted to have a punk-rock power trio called Schwarma. I need to get a fuzz box and make som noise"

Mannen slipper jo album og sanger på iTunes og andre steder fortere enn andre skifter skjorte (ikke meg da hihi).

I dag kjøpte jeg Pixies sin live DVD fra deres reunion tour 2004. Den heter pussig nok "Sell Out 2004 Reunion Tour". DVD'en inneholder en hel konsert fra et sted i Frankrike og en hel haug med bonus tracks. Det er spesielt 3 låter som skiller seg ut på denne konserten: Something Against You, Velouria og Isla De Encanta. Det er når de rocker med full fuzz og 5'er akkorder at de virkelig får det til å svinge. For all del, resten er også fantastisk. En DVD konsert jeg faktisk kan anbefale på det aller aller aller varmeste.

Det som slår meg aller mest og som jeg kanskje ikke har vært så veldig klar over før nå er hvor viktig Dave Lovering er for bandet. Det kommer ihvertfall tydelig frem når de spiller live. Mens de andre spiller mer eller mindre det som er forventet av dem (les: som på skivene) så gir Lovering ofte det lille ekstra og viser at Pixies med en annen trommis fort kunne ha hatt et litt mer kjedelig (om det er mulig) uttrykk. Det er vel bare det at bandet har flere andre personligheter som veldig lett stjeler masse oppmerksomhet. En pussig type også denne Lovering. I den lange pausen Pixies hadde igjennom -90 tallet så brukte de andre medlemmene tiden på musikk i andre band eller musikk til film/tv. Ikke Lovering, han spesialiserte seg på tryllekunstner....korttriks ol.


Trykk/Kjøp