"....as cold as New York"

New York er kald, paa flere maater. Det er minus grader og en del sne i gatene, men vi har det storartet, saa langt. Vi kom i gaar etter en lang flytur, fant hostellet vaart og dro ut med en gang. Gikk i over en time paa Broadway og fant til slutt en liten restaurant nede i Greenwhich Village. Det var saa kaldt at Morten nesten ikke klarte aa bevege fingrene naar vi kom inn. Sur vind.

I natt har vi ligget paa et litt slitene hostell helt oppe i 103'rd street. Vi laa paa rom med to andre hvorpaa den ene har snorket som om han proevde aa redde verden, nesten ingen soevn paa meg, i tillegg var det kaldt og jeg froes, Morten derimot sover de uskyldiges soevn. I dag flytter vi inn til en kompis av meg og da blir det nok andre boller.

Som vanlig er det mye rare mennekser her, saa jeg foeler meg hjemme. I dag har vi snakket om aa dra til MOMA (Museum of Modern Art) og ellers titte litt i gatene.

Vi har det bra og bilder kommer etterhver.

Internationale Ono New York

I går traff jeg for første gang Erik og det var en svært så hyggelig opplevelse, morsom fyr! Morten, Erik og jeg møttes først på Mono, men tuslet etterhvert bort på Internationalen og møtte Ingeborg og Erik AH. En fin kveld med akkurat passe balanse på det aller meste. Blir gøy å treffe Erik i Budapest en gang til sommeren. Jeg fikk som vanlig pes for at jeg ikke klarer å drikke med begge henda, men det tar jeg som et kompliment!

I dag var Marita og jeg på Astrup Fearnley Museet for samtidskunst for å se på den nye utstillingen til "Beatles dødaren" Yoko Ono. Utstillingen var faktisk en av de beste jeg har sett på lenge og anbefaler alle å gå og se den, gratis er det også så dere kaster ihvertfall ikke bort noen penger. I deler av utstillingen blir du aktivt dratt med og skaper dine egne verk. Vi fikk utdelt noen lommelykter som vi kunne beholde og med dem skulle vi lage vårt eget språk i et rom fullt av tau og uten lys. Morsomt. Det var veldig mye stilig å ta bilde av der, men nå var de skikkelig nazi og tillot overhodet ikke noe fotografering. I tillegg var det VM i vakthold der så det eneste bildet vi fikk tatt var ved Damien Hirst sin "Mother and child divided" (den kua som er delt i to på langs og puttet i akvarier med formalin).

I morgen bærer det av gårde til New York. Skal bli godt å kunne gå Burger King uten å ha dårlig samvittighet for at man egentlig burde prøve den nasjonale maten som finnes. Vi har vært så heldig å få bo hos en kompis av meg så der sparte vi masse gryn som vi heller kan bruke på noe annet ufornuftig. Det er nå fullt mulig å ønske god tur!


Fin magesekk der Marita

mju i Amsterdam

Som dere sikkert har sett på et litt tidligere innlegg her så hadde jeg med meg det nye digital kameraet mitt til Amsterdam. Det fungerer helt greit og tar helt ok bilder, MEN det har også en video funksjon. Med en minnebrikke på bare 256MB kan jeg ta sammenhengende video i over 11 minutter. Videon blir tatt opp i mov format og det er jo som kjent ganske store og tunge filer, men på nettet finner man flere program som konverterer mov filer til mpeg. Tenkte jeg skulle prøve meg litt frem i Amster og se litt hvordan det fungerer. Jeg er ganske fornøyd med resultatet. Har lagt ut et lite eksempel på resultat. Det som ikke er så veldig bra er den innbygde mikrofonen som tar opp veldig mye støy, men billed kvaliteten er grei nok med tanke på at det bare er et lite kamera.


filen er 6.9MB så gi den et min på å downloade

Det ble litt kluss når jeg skulle dele opp filen, derfor den noe brå stoppen. Fra nå av skal kamera med på alle konserter og doku såper skal lages. Dette kan bli gøy.

De viktigere ting...

Hva er for dere "de viktigere ting"?

"New York's a go go....

and everything tastes nice".... hva slangs sang??

Nå er det bare 5 dager igjen til Morten og jeg stikker til NYC. Begynner å glede meg ganske greit. Dette kan bli stor moro. Som en slags oppladning til dette har jeg hørt en del på dette albumet i det siste:



Bare sånn for å få den riktige stemningen. Jeg er fortsatt glad for tips om hva som kan være morsomt å gjøre i det store eplet. Jeg har enda ikke fått elektronisk pass og er spent på om jeg vil få det i tidet. Det er vel det eneste som kan legge litt kjepper i hjulene. Tror det skal gå bra.

Min far har havnet på Riskhospitalet for å operere i nakken. De åpner visst hele greia for å kutte/kappe litt i nakkehvirlene, skumle greier, skjer en liten feil kan han bli lam fra hals og ned. SKIKKELIG skumle greier. Håper det går bra.....

Amsterdam-Go/Prague-No Go

I dag (mandag 17/1) skulle jeg overraske Marita med en liten dagstur til Praha. Alt var godt planlagt og hun hadde ingen idè om hva som skulle skje når jeg plukket henne opp tidlig i dag morges. Uten noe fuzz kom vi ut på Gardemoen og jeg setter henne ned i en stol mens jeg går for å sjekke oss inn, mens hun tror at jeg bare skulle hente noe. Når jeg skal sjekke inn spør min kollega meg: "Og passene har du vel husket?", "Hah, trenger ikke pass til Tjekkia vel, de er jo med i EU nå", "Det stemmer det, men ikke medlem av Schengen og dermed trenger du pass"....UÆÆÆÆÆ!!!!!!!! Etter desperat tankegang og en følelse av TOTAL idiot fortalte jeg Marita hva som hadde skjedd.


"Hvor lenge har du jobbet i SAS sa du Arild?"

Det var for sent til å hente noe pass så vi tittet på "departure" skjermen for å se hva som gikk. Bare 10 min etter Praha flyet skulle gå gikk det et fly til Amsterdam og vi bestemte oss for at det var jo et fullverdig alternativ og ingen pass ville trenges.

Amsterdam var grå og vindfull i dag og nesten så godt som folketom. Vi tok en tur på "Madame Tussaud" for å titte på wax-utstillingen der, men endte opp med nesten hjerteattack etter en tur i "skrekk" kabinettet deres hvor levende mennesker satte sin ære i å skremme deg etter alle kunstens regler. Vi tok en kanalbåt som viste oss litt rundt i Amsterdam og ellers bare spiste og besøkte noen lokale barer langs kanalen. Amsterdam er en herlig by å bare spasere i, titte på folk og spise i. Noen stemningsbilder fra en dag i Amsterdam:



Vi tok kveldsflyet tilbake igjen og jeg er trygt tilbake i samme gamle Oslo. Så selv om ikke ting gikk helt slik som planlagt (dette begynner å bli en vane), så ble det likevel en av de flotteste dagene på svært lenge!!


Takk for en skikkelig kul dag Marita!

Jeg har en misjon!

En kveld for en liten stund siden satt Morten og jeg Mono og koste oss litt med noe brunt tøysevann. Da lanserte jeg en plan om å få en artist litt mer frem i lyset. Dette en artist som jeg mener for alt for lite oppmerksomhet i forhold til den glimrende musikken han lager og som svært ofte kommer i skyggen av bandet han tidligere spilte i (og gjør igjen nå). Morten gav meg sånn grei støtte og mente at det kunne bli interresant.

Jeg vil slå et slag for FRANK BLACK!! Denne mannen har kommet med hele 9 plater etter at Pixies tok kvelden. Noen av disse bare som Frank Black og noen som Frank Black & the Catholics. De fleste har sikkert hørt OM Frank Black og nikker anerkjennende, men ikke så veldig mange har hørt så mye AV han etter Pixies. Disse tre albumene mener jeg man burde sjekke ut:


"Frank Black"             "Teenager of the year"   "Pistolero"

Aller aller mest vil jeg anbefale "Teenager of the year" som er et album uten sidestykke, det starter som en orkan og fortsetter i fin flyt gjennom hele albumet. Som en liten smakebit skal dere her få høre første kuttet fra platen:

"Whatever happened to Pong?"

Det som er noe av magien til Frank Black er at de fleste av albumene er "recorded live to two track". Det betyr en ganske spes følelse i musikken ettersom de spiller det meste live i studio. At han i tillegg er en trollmann med ord og vendinger og synger om emner jeg ikke har hørt fra så mange andre gjør det ikke værre. Dere kan forresten høre 2 av mine covre av Frank Black her!

VOFF!

En ting til sist. Det er da vel ikke noe galt i å bjeffe litt på damene? Et lite og velment "voff" er da vel ikke fornærmende? Eller?

Dugnad

Tjohei for en kveld!! Nye venner, bra musikk og mye moro, kan det bli bedre? Morten, Erik, Ingeborg, en til (kommer ikke på navnet...Espen?) og jeg dro på Parkteaterer for å se Bare Egil Band, Mannskoret og Valentourettes. Det startet med Bare Egil og jeg lo så jeg fikk øl i nesen. Vi fikk bevitne personer som Smugler-Egil, Toller-Egil, Politimester-Egil (med en hysterisk morsom låt om hasj), Bakermester-Egil, Legil, Pave gil I, Gladkristen-Egil, Innvandrer-Egil(som tok alle jobbene ingen andre vil ha) osv. Vi fikk også servert en svært underholdene omskrivning av "Pepperkakevise". På de to siste låtene ble han akkopagnert av Christopher Schau som sang to Gartnerlosjen låter.

Etter Bare Egil kom Mannskoret som er et kor på ca 20 stk som bla annet inneholder mennesker som Prepple Houmb, Atle Antonsen, Sven Nordin og en haug andre halvkjente folk. Synd å si det, de synes sikkert dette er veldig morsomt, med de var HØYST middelmådig. Nok om dem

Til slutt kom Valentourettes på scenen. De skapte svært god stemning og jeg tror ikke det var så veldig mange som savnet Jokke akkurat der og da. Det som vokalisten gjorde som var veldig bra var at han ikke prøvde å være Jokke, men bare dro låtene uten for mye fuzz rundt det. Folk digget det ihvertfall. Kula må være den mest energiske trommisen jeg NOENSINNE har sett. Han foss svetta etter første låt, i tillegg dro han opp tempo i omtrent alle låtene.


"Nei det der var trist Arild" - Ingeborg

Etter konserten møtte jeg Egil og spurte om han ville være med på "internett dagboken min", jeg visste ikke hvor mye han kunne om slikt og skulle til å legge ut på en lengre forklaring da han kom meg i forkjøpet og sa "på bloggen din?" Deretter ba han meg "blog me baby" hvorpå Morten tok bilde fra en meters avstand med en blitz fra solen så jeg totalt mistet retningssansen og var redd for å skalle ned Egil. Bildet ble jo som vanlig "se hvem som står ved siden av meg hihihi", mens Egil sikkert med rette tenker "er jeg nødt til å snakke med disse?? Hvorfor alltid meg??"

Kveldens absolutte høydepunkt var uten tvil Bare Egils opptreden og jeg fikk veldig lyst til å se ham på trikkehallen på Kjelsås på søndag. Et annet lavpunkt var måten Erik og jeg møttes på....på knollen bokstavelig talt.

Deretter var det ut i natten....


"En hammer av saft"                         Fanget i kryssild

New York Mono

Dagen i dag har vært fylt med slaraffen og annen latskap. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har gjort NOE av betydning.

Jeg møtte Morten og Fredrik på Mono. Fredrik fordi han vil at jeg skal videreformidle en promo for et band som heter "The Vesper" og Morten fordi vi skal reise til New York om 2 uker og vi trengte å planlegge litt. Slik planlegging går som regel ypperlig når man blander det med et par øl. Til slutt etter noen øl var vi begge hjertens enig om at vi må besøke MOMA og ellers bare "follow the flow". Kanskje finne en god konsert og ellers bare se hva som skjer. Slike reiseplaner funker helt utmerket for meg.



Vi lekte samtidig litt med hvordan blitzen fungerer når man holder fingeren foran den. Det ble jo noen underholdene bilder. Jeg kan love at vi hadde det like koselig som det ser ut!

Noen som ellers har noen gode New York tips??

Mellom bakkar og berg

Hvem er det som har sagt at norske klassikere behøver å være kjedelige. Det er ingen grenser for hva Duplex gjengen får til. Kom over denne og det var en stund siden jeg hadde hørt den, men FY så mye mer interresant denne sangen blir når Egil Hegerberg og gjengen har lagt sine klamme hender på den.

"Mellom Bakkar og Berg" er en hylende festlig og godt spilt greie. Aller best liker jeg den lett irriterende lille stemmen som synger i verset og selvfølgelig refrenget som høres ut som om det blir sunget at to reprensentanter fra plata nede i byen. Hadde bare de fleste av disse gode gamle nasjonal stolthetene våre av noen låter alle sammen vært ferdig på 1:28 så alt vært så mye bedre. Nå skal det sies at jeg vet ikke helt hvilke av duplex banda som står bak denne innspillingen, men det er vel de usual suspects.

Som Jone allerede har understreket så håper jeg Black Debbath stikker avgårde med en spellemann i år.

Edit: Nå er jo selvfølgelig denne låten skrevet av Ivar Aasen og da er det vel heller ingen andre en bandet "Aasen" som står bak...

Stengt!!

Det flotte været fortsetter i hovedstaden og det er en fryd å være ute i Januar!! I dag skulle Marita og jeg ut å besøke noen gallerier og kose oss med litt kultur. Først på listen stod en tur til Henie Onstad Kunstsenter for å se Daniele Buetti. Når vi kom ut til HOK viste det seg at senteret var stengt på mandager og at utstillingen hadde sin siste dag i går....æsj. Da reiste vi inn til byen igjen og til Stenersenmuseet for å se på fotografiene til Mikkel McAliden. På den fine døren til museet stod det "stengt". En ekkel anelse kom over meg. Jeg er jo selvfølgelig klar over at alle gallerier og museer har stengt på samme dag i uken (siden de ikke har stengt på søndager), men jeg har totalt fått black out og trodd det var tirsdager, men det er altså mandager. Snakk om nybegynner feil. Det var det, det ble ikke noe Buetti eller McAliden på oss i dag og dermed ble det resturant og pasta i stedet. Ikke så værst det heller. "Santinos" i Tordenskioldsgt er ikke berømt, men har svært god pasta. Det fine været og den gode stemningen reddet baken min i dag!!


Arild, vet du om noe sted som ikke er stengt eller??

Da er bunnen nådd....

I tilbakeblikket på joikakake prosjektet er vi nå kommet frem til det siste av det som jeg tør legge ut. Som jeg sa i forbindelse med Joikarap1 kunne det bare gå en vei derifra....nedover. Joikadance3 viser hvor tåpelig man kan bli når man oppdager forskjellige edit muligheter. Igjen er vokalen høyst improvisert og musikken datert. Jeg vasker med dette mine hender rene fra dette prosjektet og kommer ikke til å flire av det før jeg hører det på neste nachspiel, noe som jeg er redd ikke kommer til å bli så lenge til.

joikadance3
joika joika joika

Det er kanskje på tide å fortelle om at vi sendte disse låtene bare sånn for moro til det som da het "Termex AS" (som produserte joikakakene) og de svarte med å sende to brett (à 24 bokser) med joikakaker tilbake. Det ble en morsom fest!!! Joikarap1 fremført live er noe av det jeg virkelig skulle ønske jeg skulle ha kunnet sluppet å huske at jeg har gjort.

Florø var forresten bare regn regn og mer regn.

Florø

10:36 rrrrrring.....

Arild: "Hallo?"
Øystein: ssup my brother?
Arild: hehehe....fint lite.
Øystein: Ka du ska i hælga da?
Arild: eh....ikke no'
Øystein: Kom til Florø da vel!
Arild: Ja vel...

12:50 På Gardemoen og en time til flyet går. Akkurat nå leser jeg at Sandane evakueres p.g.a av noe giftutslipp. Er ikke det rett ved Florø da??

Søvnløse netter og mer joika

Denne jet-lag'en tar livet av meg. Jeg er stuptrøtt klokken 18 og lys våken 03.00. Slik har det vært i flere dager (netter) nå. Hva gjør man da? Jeg står ihvertfall opp. Lager litt natt mat og skrur på pc'en. Sjekker om noen har oppdatert bloggen sin sånn litt sent og det hender det jo rett som det er (takk Morten og Erik AH). Jeg har rukket og se 2 konserter med Frank Black på video, en gammel Bowie konsert fra Spektrum (96), vasket klær, satt meg grundig inn i line6delay pedalen min og lært meg å spille følgende låter:

Frank Black - Old Black Dawning
Frank Black - Los Angeles
Frank Black - Smoke Up
Frank Black - Everytime I go around here
RHCP - Higher Ground (jada jada Stevie Wonder bla bla, men jeg liker RHCP sin versjon, med Dave Navarro vel og merke)
Bruce Springsteen - No Surrender
David Bowie - It's no game (part 2)
Pixies - Caribou

Jeg har jo da også hatt tid til å dvele litt ved dette gamle joika prosjektet. Dere har kanskje hørt joikarap1. Her er Joikadance2:

Joikadance2

For mer utfyllende info les forrige innlegg. Nå synes jeg at jeg har vært flink som har klart å holde meg våken nesten helt til kl 21.

Forresten ble følgende cd'er kjøpt i dag (eller var det i går?)

Silverbullit - Arclight
Ed Harcourt - From Every Sphere
Interpol - Turn On the Bright Lights

Joika

Noen ganger finner man igjen ting man har gjort for mange år siden, kassetter med opptak fra da man var liten, malebøker fra skolen, bilder fra en hårete fest i 6 klasse osv. Disse minnene er som regel ganske sjarmerende og man ler litt over hvor patetisk man var og kanskje blir litt melankolsk. Her om dagen ble jeg forevist noe jeg ble veldig ambivalent ovenfor. Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg skal være uendelig flau eller modig stolt av dette. Jeg gikk noen runder med meg selv før jeg bestemte meg for å legge ut dette. Hva i all verden er vitsen med å sensurere seg selv (sånn bortsett fra å offentliggjøre noen bilder fra et infamøst tanga-party en gang i tiden)? Hvorfor ta seg selv så høytidelig? Jeg skjønner jo at jeg med dette kommer tli å miste enhver cred jeg noen sinne måtte ha bygget meg opp hos venner og ukjente, men jeg vil heller gå ned i flammer enn å kjøre med kjørehansker og briller.

For noen år siden, jeg var vel 19 tenker jeg, så fikk en kompis av meg, Christian, og jeg for oss ideen om at vi skulle lage en hyllest til Joika kakene. At vi aldri hadde smakt Joika kaker var ingen hindring. Christian hadde en dårlig liten mic til pc'en sin og jeg hadde noen mindre bra techno låter. Som seg hør og bør før ethvert stort prosjekt hadde vi en brainstorming sammen med et greit antall Elefant-øl som Christian hadde kjøpt på danskebåten. De gjorde susen og plutselig hadde vi fått for oss at alt måtte skje i fistel og helst ikke så veldig planlagt. Vi lagde faktisk 2 låter som ble kalt "Joikadance 2" og "Joikadance 3". Disse kommer jeg tilbake til senere. En eller annen gang i løpet av kvelden kom vi på at vi også skulle lage en rap. Vi satt oss ned og resultatet kan du høre her. Vi var ikke så veldig langt unna sveiseblind på dette stadiet. La meg understreke at det hele ble gjort på kun ETT take og teksten og alt innhold er 100% improvisert. Søtt...nei, sjarmerende....nei, morsomt.....overhodet ikke.

Joikarap1
50cent ta deg en bolle!!!

Hva så med de andre låtene tenker du? Vel, jeg starter med denne fordi det på en måte ikke blir så veldig mye værre enn dette og da blir det litt lettere og legge ut de andre låtene de neste dagene.

Mer Kina

Her er noen stemnings bilder fra landet med de små menn.....