Yap yap yap.....

Da er det bestemt. Bøkene (boken) er kjøpt, reiseruten lagt, pengene satt av, reisefeberen på topp. Yepp, det blir Yap. Nå vil kanskje noen infantile blant dere hyle opp om at det er de toppløse damene som utgjør loddet på vekten og det stemmer nesten ikke i det hele tatt!! Har lest masse om Yap det siste døgnet og finner at stedet blir bare mer og mer spennende etterhvert som jeg tilegner meg mer kunnskap om stedet.

Lonely Planet forteller at jeg kan glede meg masse. Flotte strender, fantastisk dyreliv under vann, flotte/varme mennesker og en livsstil som passer meg som hånd i hanske....relaxed.

Reiseruten blir som følger:

Oslo - Frankfurt - Bangkok - Manilla - Guam - Yap.

I rent flytid snakker vi om 21:30 timer. Dette er da altså ikke med regnet ventetid på alle disse flyplassene hvor jeg da også må bytte fly. Så alt i alt må jeg vel regne med godt over 30 timer (anteligvis nærmere 40) i reisetid hver vei.

Er nå i gang med å finne et hotell eller et annet sted å bo. Det er litt av hvert å velge mellom. Er visst også mulig å bo hos noen lokale folk der. Vi får se hvor mye jeg er villig til å bruke. Dessuten er det ikke så dyrt å ta dykker lappen der så det blir vel til at jeg gjør det også. Er jo livredd for hai og det er det visst nok av der, lurer litt på hvordan jeg kommer til å takle det. Det eneste som kanskje er litt synd er at det ser ut til at jeg må reise alene. Er visst ikke så enkelt for alle å ta seg 3 uker fri fra skole/jobb/familie etc. Skulle du alikevel ha mulighet så si i fra :)

Har ikke helt bestem meg for når jeg vil dra, men det blir vel etter sommeren en gang. Jeg kommer til å få med meg noen atoller i nærheten også, Woleai for eksempel. Det er endel mindre ubebodde atoller med supre strender. Øyer du får ha helt for deg selv. Da er det opp med hengekøy, god bok og paraply drink (som jeg må lage på forhånd).

"Say goodbye to me, I'm going Y.A.P"........ja sånn kan det snu:)

Sending me so far away....

Har sittet og sett litt på ferien min. Ikke er jeg helt sikker på når jeg skal ha den, men det blir vel en eller annen gang i løpet av høsten, oktober tenker jeg. En ting er sikkert og det er at jeg har lyst til å reise til et sted jeg ikke har vært før. Et sted jeg enda ikke har vært og som står som en liten drøm er Oceania (Australia er vel strengt tatt en del av Oceania og der har jeg vært 2 ganger). Med det mener jeg en av små øyene i Stillehavet. Etter å ha tittet i et utall av blader og haugevis av nettsider så virker det som om det er noen steder som skiller seg litt ut.


Bora Bora

Bora Bora er en del av Selskapsøyene som igjen er en del av Fransk Polynesia. Fantasisk vakkert og fantastisk dyrt. Et sted som faktisk ofte er skrevet om i Donald. Et annet sted i Fransk Polynesia er Moorea. Øya ligger rett ved siden av Tahiti og regnes av franskmennene som den vakreste øya i verden. Det vet jeg ikke noe om, men fin er den ihvertfall og ganske forlokkende..


Moorea

Jeg er svak for navn som består av samme stavelse to ganger på rad. Si hei til Pukapuka:


Pukapuka

Denne øya er en del av Cook Islands som ligger et stykke nord vest for Fransk Polynesia. De fleste av disse øyene er meget små, men har masse dyreliv både over og under havoverflaten. I tillegg til de største øyene i Fransk Polynesia er disse øyene de enkleste å komme seg til. Litt sær historie har også øya:

Pukapukan oral tradition has it that a tsunami (probably a cyclone-induced wave) struck Pukapuka, from genealogies probably in the early 1600s and killed all the inhabitants except for 15 men, two women and the remnants of their families, an assortment of children and adolescents. These doughty survivors repopulated the island.

Stakkars damer....

Et annet sted som har plenty av små øyer er Micronesia. Her finner du flere eksempler på øyer som du ofte ser i tegneserie striper. Type øy med en palme osv. Her har du Truk:


Truk

I micronesia ligger en god del øyer som er lovprist av Jaques Cousteau. De fleste av øyene er så små at de ikke har noen flyplass og må da nås med båt.

Kiribati er et uavhengig øysamfunn. De aller fleste av øyene er ubebodd, men det gjør ikke noe. Det er bare å ta med seg telt. Du kan avtale med en båteier som kjører deg til en øy og gir deg proviant for så lenge som du vil være der, så kommer han etter noen dager og henter deg (forhåpentligvis). Dette har jeg gjort i Australia og aldri har jeg følt meg som Robinson Crusoe. Dette kunne jeg tenke meg å gjøre igjen. Noen steder står det hytter som du kan bruke.


Kiribati

Om Tokelau sies det følgende:

Want to get away from it all? Head off to Tokelau, where there's no capital city, no airport, no harbour, no cars, no banks, no guns and no tourism. There's plenty of islands - 127 of 'em - fantastic lagoon diving and Polynesian culture at its most untouched.

Med ca 100 innbyggere er det en akkurat stor nok øy for meg. Problemet er å komme seg dit. Siden det ikke går noe fly må man bruke båt, den går 1 (!) gang i måneden fra nærmeste nabo øy som er Samoa. Turen tar bare 36 timer. Når du kommer frem er det ingen havn så du blir fraktet inn til land i små kanoer av lokalbefolkningen, noe som visstnok skal være litt av en opplevelse i ruskevær. DET hadde vært noe det :)


Tokelau

Sist men ikke minst så er det kanskje drømme mål nr. 1. Yap. Yepp, det er navnet, Yap. Denne lille øya som er en del av Micronesia har en spesiell historie. I gamle dager brukte de store kjempe steiner som betalings middel. Det litt rare er at slik er det fortsatt. Når de lokale skal kjøpe eiendommer av hverandre osv, betaler de med disse kembo steinene som er formet som kjempe kronestykker. Det er til og med banker som bare har slike kjempe penger. Billig er det der også og fantastiske dykker muligheter. Dessuten er det nesten ingen kvinner der som bruker BH, men de lever som for 200 år siden.....JUHUUU....


Yap

Det er også en rekke andre steder som lokker; Påskeøya, Christmas Island, Fatu hiva osv osv, men det får kanskje bli til en annen gang. Jeg gleder meg allerede. Nå er det bare og begynne å spare penger, de er heldigvis lettere og mindre og får lettere plass i lommen enn de fra Yap.

Nå er det slutt...

Jeg kan jo ikke sitte her og velle meg i denne tristessen, det får være grenser på hvor lenge jeg skal sitte her og føle meg lurt...2 dager for holde. Dette har jeg jo virkelig ikke tid til.

Var på nyåpnet Jacob Aal i går sammen med Julian. Stedet har fått seg en ansiktsløfting, men til det bedre? Kanskje. Så helt greit ut, men ikke så mye mer. Julian derimot tok seg svært godt ut med øl og mørk bakgrunn..hehe:



I kveld er jeg på fest hos Joachim og Cecile. Sitter ut å griller og fryser. Er det sommer så er det sommer!!!

P.g.a diverse hendelser i det siste så er det blitt en ledig plass på Italia turen i Juni. Noen som vil være med? Den som kan gi meg den beste grunnen til hvorfor akkurat DU skal være med vinner.

Tusen takk Steffen!!! That's what friends are for.....

Trist 2

Og derfor dukker triste ord opp i denne sang (blogg)
Men jeg har alltid visst
At noen jenter får meg til å føle hver gang
Så uendelig trist

-L.L.Stenberg

Skuffet....

Ikke noe mer å lure på, 24 Mai ble den mest triste dagen i 2005...

"Say goodbye to me, I'm going M.I.A"

En smertefull dag

Begynner så smått å se slutten på hele Hydro-pussen. Om alt går som planlagt og vi klarer å holde tempo så er vi ferdig på Torsdag en gang. I dag nådde arbeidet nye høyder. Mellom første og andre etage var det et sted et overbygg som jeg skulle komme meg ut på. Jeg åpnet et vindu og skulle snike meg ut, når jeg skulle slippe meg ned ble jeg hengende fast i vindushåndtaket og sprelle, noe som endte med at håndtaket gav etter og jeg falt med full tyngde ned på vinduskarmen uten å kunne ta meg for. Det knaket stygt i et par ribbein og gjorde usannsynlig vondt. Et par stykker som jobber der så hele greia og kunne glatt ha rapportert meg for å ha brudt sikkerhets reglene når de så hva som skjedde, derfor måtte jeg stå og late som om det ikke hadde gjort vondt i det hele tatt og at jeg nærmest gjorde det med vilje, mens det jeg egentlig hadde mest lyst til å gjøre var å legge meg ned i forsterstilling og ynke. Halve brystet er nå knallrødt og så ømt at det gjør kollossalt vondt å le. Håper ingenting er brukket og at det går over i løpet av et par dager. Skal bli morsomt å pusse i denne tilstanden.

Har ment å legge ut noen bilder av det store pusse gildet, men har konsekvent glemt igjen kamera hjemme. Når man står opp kl 06.15 og pakker sakene er ikke kamera det man først tenker på. Vi prøver igjen i morgen....hvis jeg klarer å stå opp.

Væææææææær så snill.....

Har den glede av å jobbe for Norwegian Wood festivalen i år. Min jobb består i å ringe en haug med folk som har meldt seg på som frivillige og høre med de hva de vil gjøre og hvilke dager de vil jobbe osv. Det er en overveldene majoritet av 18-20 åringer som har sendt inn søknader noe som gir seg til kjenne når jeg snakker med noen av dem. Det mest ekstreme tilfellet kom i kveld. Skal ikke skrive hva hun heter, men hun var 18 år gammel. Telefonsamtalen gikk omtrent som dette:

Arild: Hei det er Arild Eriksen fra Norwegian Wood.

"Ellen": Å JAAA!!!! Dette har jeg ventet på!

Arild: Hehe...Ja men så koselig da. Du, jeg sitter her med søknadsskjemaet ditt og..

"Ellen": Åååååhhh...nei, jeg synes ikke jeg fikk skrevet skikkelig ordentlig jeg...

Arild: ....eh...og jeg lurte på hvilke dager du har anledning til å jobbe??

"Ellen": Hva? Har jeg fått jobben? JUHUUUU!!!!!!

Arild: Vel, tror ikke det er helt bestem enda.

"Ellen": Men jeg MÅÅ få den, jeg bare MÅÅ. Jeg gjør HVA som helst assa!

Arild: Sier du det (her føk det 1000 tanker raskt gjennom hodet mitt, NEI NEI NEI ingen uanstendige), du skjønner jeg skal bare ha noen opplysninger om deg.

"Ellen": Ja bare spør, om hva som helst, jeg er bare så gira og vil være med. Kan ikke du ordne det da? Pleeeeeeeeeeaaaaaaaase........VÆÆÆÆÆÆR SÅ SNILL!!! ÅHÅÅÅ....

(Vi snakker her om å jobbe helt gratis i 2 dager for så å få se Ane Brun eller 3 Doors Down o.l)

Arild: Du skjønner, vi skal ha en fest for de frivillige og...

"Ellen": JA!! Jeg ELSKER fester!! Jeg kan godt være med å hjelpe til assa, tror du det hjelper sjansene mine eller? Assa, jeg er ikke sånn som lissom sier at jeg vil jobbe masse også bare ser jeg på konsertene lissom. Jeg tror det er veldig kult og lærerikt og sånn.

Arild: Vet du, jeg tror du kan ta det helt rolig, du kommer RIMELIG sikkert til å få en oppgave og sikkert få mulighet til å jobbe arselet av deg, men jeg må nesten ha svar på noen spørsmål!

Derfra og ut samtalen var hun noe bedre, men avsluttet med å si: "Husk navnet mitt da, er SKIKKELIG stå på jente assa, blir suuuper glad hvis jeg får være med dere assa, YEAH!!"


Dette var den 3 (!!!) personen jeg ringte til og motivasjonen for å ringe de resterende 55 er ikke på topp. Neste er "Camilla" og er 20....gi meg styrke!!

Back in the USS...eh....Paris.

Jadda, jeg klarte ikke motså fristelsen men fulgte etter Vincent, Stefan og Linn som stakk til Paris. Første flyet ned på Mandag og siste hjem i dag (Tirsdag). Paris så akkurat ut som forrige gang jeg var der, men bare med mer blomster og blader på trærne. Noen bilder:



Det var litt skremmende å komme hjem og lese dette, når jeg visste at jeg hadde vært der bare noen timer før det skjedde. Glad jeg ikke opplevde det.

En ting som er bra med Paris er det du kan kjøpe i butikkene der. Skal det være en dose "ja vel"? Eller kanskje en "dash"?



Brukte forresten store deler av dagen i dag til å gå rundt og titte i instrument forretninger. Det er helt utrolig hvor mange butikker det er som selger KUN kontrabasser....snodig. Vel, hjemme igjen nå og i morgen er det på'n igjen med Hydro og vinduer......sukk.....

Hva skal man gjøre??

Nå er det to dager med fri og jeg har ikke en eneste ting på timeplanen. Alle er jo ute av byen virker det som og alt er stengt i disse to dagene. Hva skal man gjøre? Jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil engang, men NOE må jeg jo finne på. Har en idè. Lurer på om jeg kanskje skal.....

Les på tirsdag kveld så får du se....

Elektro Trash/Crash/Clash

Var sammen med Vincent og Stefan på Spasibar i går for å se på Snuten. Hver gang jeg kommer til Spasibar for jeg følelsen av å sitte i kjøkkenet til besteforeldrene mine. De værste plastdukene noensinne og et møbelement som er mer enn klar for fyllinga, men for en stemning det blir der når det først tar litt av.

Først ut var en DJ som samtidig rappet sammen med en kompis av seg. Begge to med hockeysveis, bart og Garth-fortenner (han typen fra Waynes world). Det var så dårlig at det var direkte morsomt. Da var Snuten mye bedre, men det ble litt slitsomt i lengden så vi gikk etter ikke så altfor lang tid. Da dro vi opp på toppen av SAS Scandinavian Hotel til "Summit 21" for å kunne titte ut over byen mens du tømmer tanken.


Noen sier det til hverandre.....                ...mens andre sier det til alle

Vincent og Stefan reiser til Paris i dag og skal være der noen dager før de tar toget til Nice og skal være der litt før de reiser hjem. Rosmari er i USA og Joachim i Warzawa. Alle er ute og reiser, bare ikke meg. Misunnelig!

Dur & moll

Disse vinduene går visst ingen steder ser det ut som. Trikset er å bare ta et vindu av gangen (noe annet er forresten umulig) og ikke tenke på hvor mye som er igjen. Det som er litt deilig er vi ligger litt foran skjema. Blir vi tigligere ferdig er jo det bare en diger bonus.

Øystein kom helt fra Florø og til tigerstaden i går. Kult å treffe igjen bestiser som har flyttet til ukurante strøk. Det ble noen pils på brygga. Været blir jo bare bedre og bedre og derfor skal det bli deilig å jobbe på Gardemoen i helgen. I denne perioden er det så stille at det blir masse nok tid til å sitte ute på plassen og spise is. Kunne jeg også ha en helg uten altfor "anderledes" passasjerer (les: afrikanere som aldri har sett en rulletrapp) så kan det bli knall.


Engelen Øystein spiller himmelsk gitar

Er det forresten noen som kan låne meg en sånn ca. 5 000 dollar??

Puss meg ihjel

Skulle ønske overskriften egentlig var svensk, men den norske versjonen hører nok mer hjemme i hva som er virkeligheten. Har begynt på et vinduspusse prosjekt som er større enn hva jeg hadde regnet med. Har fått i oppdrag å pusse hele Hydro sin bygningsmasse på Kjørbo ved Sandvika. De som har kjørt utover E18 har kanskje sett komplekset og skjønner hva jeg prater om. Vi snakker sikkert 1 000 vinduer som skal pusses både innvendig og utvendig. Heldigvis er jeg ikke alene om oppgaven, har leid inn Steffen og Alex som naldragere. Det er bare det at når jeg kom til vindu nr 287 (?) i dag så forsvant motivasjonen og lysten til å så mye som å ta i en forvasker ut av vinduet. Det sa kraftig stopp, men hva skal man gjøre? Vil man ha pengene så må man bare fortsette. Hadde jeg ikke hatt iPod (eller musikk med andre ord) hadde jeg til slutt knust vinduene i fortvilelse over at det ser ut til at de formerer seg og bare blir fler og fler. Vi pusser fra 07-17 hver dag og har 3 uker på oss. I dag var dag nr 2......sukk.....

Fra Musikk til Mono

Grunnet uventet bedre økonomi, har jeg fått råd til å handle litt musikk i det siste. Traff Morten i går og tok en tur for å raide Plattis. Dette har blitt en ting vi gjør av og til. Etter nærmere en time kom vi ut med følgende:

Morten:

Ryan Adams - Den siste (husker ikke tittel)
Joshua ?? - 1972
Cato Salsa Experience ++ - Husker ikke tittel her heller

Arild:

Beethoven - Pianoconcert nr 2 & 3
Chopin - Klaverconcert nr 2 & 3, Scherzo i Ciss-moll
Schumann - Klaverconcert i A-moll. Arabeske

I tillegg kjøpte jeg litt tidligere "Lullabies To Paralyze" som er den siste fra Quuens Of The Stone Age og den siste og totalt unødvendige "The Collection" fra Bowie.

.

Etter cd handling var det en koselig tur på Mono, men det er en HELT annen historie....

"HERE WE GOOOO........."

Fikk i dag "Everywhere but home" dvd'en til Foo Fighters. En tretimer lang live dvd. Har nå i løpet av dagen sett hele konserten to ganger. La det være klart at Dave Grohl er kongen av "HERE WE GO!", "OH YEEEEAAAAAAAAHHHHHHH....." og "SING IT!!" Jeg tenkte jeg skulle telle etter hvor mange ganger han skrek "HERE WE GO", men etter et par og tjue ganger gadd jeg ikke mer. Han er ekstrem. Grei konsert, de er veldig flink til å gjøre mye ut av låtene sine, lager alternative slutter og en del morsomme og kreative mellom partier.



Siden jeg nå bor gratis på loftet hos de jeg egentlig leier av, mens det legges nytt gulv og tak i leiligheten min, har jeg tilbudt meg å sitte litt barnevakt for de to små jentene deres. Det er Andrea på 13 mnd og Wilma på 3 og halvt år. To kjempesøte små jenter som lager masse lyd. Jeg har ikke den helt store erfaringen med små barn, men prøver å gjøre så godt jeg kan. Gi ei lita jente ei skje og en boks yoghurt og det neste du gjør er å prøve å få det ut av håret hennes.... Hvor i all verden får de forresten all denne energien fra? Er alle barn om dagen ADHD offere?


Miss Yoghurt 2005

En pakt med meg selv

Jeg har bestemt meg for noen ting. Dette er ting jeg skal gjøre/ikke gjøre sommeren 2005, eller skal vi ihvertfall si ut Juli. Det er 3 måneder fra nå. I løpet av den tiden skal jeg:

• Bli LITT brun (for en gangs skyld)
• Ligge unna Grandiosan
• Seile mer enn i fjor
• Komme meg på hytta ihvertfall 3 ganger
• Gå på minst 5 minneverdige konserter
• Spise frukt HVER dag
• Stå opp en time tidligere enn vanlig på fridager.
• Endelig få besøkt venner i Belgia
• Få satt bilen på service
• Få løpt ihvertfall ett halvmaraton
• Være litt mer kreativ på kjøkkenet/lære meg å wok'e
• Få spilt inn noen flere låter
• Slutte å si "Se i nåde" (Pondus har altfor stor påvirkningskraft på meg)

Dette burde da være overkommelig. Greie mål, ikke altfor store, men da også mulige å nå. Det vanskeligste blir nok det med Grandisen, redd jeg kommer til å ryke en kveld jeg er sliten.

Vi starter NÅ!!! ....................(og der fikk jeg lyst på Grandis...)

Lunsj??

Ble sittende å snakke med Steinar Albrigtsen i dag. Han og hans longtime våpendrager Jørn Hoel skulle åpne en ny restaurant på Gardemoen i dag. Hr. Albrigtsen var ikke en som er ukjent med øl og bøttet nedpå før han skulle på "scenen". Han hadde noen gode historier, bl.a en om den gangen han skulle på konsert med Laurie Anderson på Ingerstrand. Som oppvarmer hadde hun (Anderson) med seg ei dame som het Lyndi (Linndie, Lynndie, Linndy, Lindy???) Lunch. Hun hadde gått på scenen, skjelt ut publikum etter noter i en halvtime, sagt takk for seg å gått av igjen. Det var showet hennes.....å skjelle ut publikum. Sær dame. Steinar og Jørn spilte så en konsert på en time foran ca 25 tilskuere, trist syn!

Mr. New York

Sånn, endelig har jeg landet :)

Jeg får en beskjed om at det kommer 2 unger som reiser alene fra Bergen og blir spurt om jeg kan møte de og følge de til ankosthallen hvor de vil bli hentet. Jeg møter opp og står klar når Bergens flyet kommer. Aller først ut kommer en type med gitar og full oppakning, litt sånn typisk proff musiker, mens jeg står og funderer på om jeg har sett ham før så kommer person nr 2 ut av flyet. SAFT SUSE!!! Det er jo Lou Reed! Jeg følte en enorm trang til å si ett eller annet og det skjedde....

Arild: Mr Reed? (han stopper, snur seg, ser på meg)

Lou (jada, vi er på fornavn): Yeah? (Da slår det meg at jeg må noe si noe mer og det hadde jeg ikke tenkt på)

Arild: Eh....eh...uh....Welcome to Oslo!

Lou: Thanks

Rett bak ham kommer de to små barna som jeg skal følge og jeg går mot Lou fordi han står og venter på meg, kanskje han tror jeg er der for å eskorterer ham eller noe slikt. Vi går sammen og begynner å prate. Han kom fra Stavanger hvor han hadde konsert og Bergen dagen før der igjen. I kveld skulle han spille på konserthuset, nesten på dagen 2 år siden sist gang han spilte der. Vi snakket om musikk og jeg fikk skrytt av det siste albumet hans "Animal Serenade" (som jeg aldri har hørt) og hans forrige "The Raven" (som jeg har hørt). Vi snakket litt om 50 års konserten til Bowie som Christian og jeg så senest på fredag kveld. Han syntes det var moro å få være med på den konserten. Når vi er nesten fremme ved bagasjebåndet spør han meg

Lou: Are those your children?

Arild: What? What children?

Der faller det en gedigen bombe inne meg. Jeg hadde totalt glemt de to små som jeg skulle følge, jeg kjente panikken velte igjennom meg og så for meg overskriftene i avisen neste dag. "Unger gjenglemt på flyplassen", "Mann sparket etter å ha mistet barn på Gardemoen" osv osv. Sist gang jeg så dem så hadde de kommet ut av flyet. Jeg gruet meg forferdelig til å snu meg, for jeg hadde ingen anelse om hvor de var, men når jeg gjorde det så tuslet de rett i hælene våre. Den lettelsen jeg da følte var som en rus. Det der skal ALDRI skje igjen.

Når Lou skulle stoppe for å hente bagasjen sin og jeg måtte videre med barna spurte jeg pent:

Arild: Do you mind if I take a picture of us with my cellphone?

Lou: Eh...rather not son, I don't fell good.

Arild: Eh...ok.

Jeg senket mobilen min og skjøt fra hoften. Når jeg etterpå kikket på bildet jeg hadde tatt så jeg at det er jo umulig å se hvem det er og det kunne like gjerne være Arne fra Hakadal. Her er det nå uansett, det er hverken et bilde av Elvis eller en UFO, men figuren du ser er Lou Reed.


Mr. New York

L.O.U

JEG HAR SNAKKET MED LOU REED. JEG HAR SNAKKET MED LOU REED. JEG HAR SNAKKET MED LOU REED. JEG HAR SNAKKET MED LOU REED. JEG HAR SNAKKET MED LOU REED. JEG HAR SNAKKET MED LOU REED. JEG HAR SNAKKET MED LOU REED. JEG HAR SNAKKET MED LOU REED. MUHAHAHAHAHAHAHA LOOOOOU LOOOOOOU.......IOJAHS DLIUFH ALKHEG LIAUSHD FØASHDV LKJAHSD FIAHEWPROH FAWEIU JEG HAR SNAKKET MED LOU REED. JEG HAR SNAKKET MED LOU REED.