Tomt for pils og en pizza

Har du noen gang hatt noen av de kveldene hvor du bare ikke klarer å slutte å le? Christian og jeg har nettopp hatt en slik. Hvor morsomt er det egentlig å spille luftgitar og danse til totalt udansbar musikk? (Christian er skuffet over at jeg ikke ville dansen til Motley Crue).

Vi har hatt besøk av Frank Black. Robert Smith og Lou Reed, noe vi forsåvidt har hver gang vi har en liten fest.


Eriksen, Arild Eriksen!!!!!

Pikeværelse

Ja, da har jeg flyttet fra den fine leiligheten min til et lite rom på loftet. Det er nesten litt vel koselig her oppe. Et skikkelig pikeværelse. Skal bli spennende å bo på 9m2 i to måneder. Et rom hvor sengen tar opp ca 60% av plassen. Du kan jo selv se hvor stor plass jeg har



På fredag begynner de å rive opp gulvet nede i leiligheten og de regner med å være ferdig 1 Juli. Kan jo bli en interresant sommer. Heldigvis så har jeg et lite loftsvindu slik at jeg kan ligge å se på stjernene når jeg legger meg.

I dag har jeg hørt på det kommende (kommer 13 Juni) albumet til Foo Fighters som skal hete "In Your Honor". Platen åpnet med tittellåten og det er noe av det råeste jeg har hørt på lenge. Fytti griiiiiiiiiisen for en episk og storslagen låt. Nydelig! At det går bare nedover derifra er nesten helt greit og at platen avsluttes med Foo Fighters som spiller bossa jazz sammen med Norah Jones er NESTEN tilgivelig. Fikk også hørt på den kommende Jamiroquai platen, men der var det ikke mye å skrive hjem (eller bort) om. Fikk i tillegg rasket med meg noen cd'er.

Bruce Spingsteen - Devils and Dust
Morrisey - Live from (ett eller annet sted, sikkert Earls Court eller noe)
Tom Mc Rae - Begge de to siste platene
Ben Folds - Husker ikke tittel
En haug med andre ting som var mer eller mindre spennende (Nat Imbrug, Robert Plant etc).

Vann, vann og atter vann..... og en dust ved navn Frode.

Som noen av dere kanskje fikk med dere så var det litt dramatikk her i leiligheten min i helgen. Fredag kveld var jeg på en vernisage sammen med Fredrik da telefonen ringer sånn ca kl 23.30:

Arild: Jepp, det er Arild.

Helena (fruen til min husvert): Arild, du måsta komma hem, det er full kris hær. Det e brannbil och allting....

Arild: Hva sa?

Helena: Jag får inte tak i Tore (min husvert, hennes mann) och vattnet bare rinner i din legenhet.

Arild: Oi

Helena; Jag har dratt lite i dine gitarer och forsterkere, men det er mycket vatten.

Arild: Kanskje jeg bare skal komme hjem med en gang?

Helena: Ja!!

Det som hadde skjedd var at et vannrør mellom første etage og kjelleren hadde "slitt" seg i en kobling og vannet bare fosset ut, deler av det ned veggene mine i stuen. Når jeg kom hjem etter å ha spurtet fra Vika og hjem var brannmannskapet ferdig med å suge vann og røret var tettet igjen. Derimot var det et trist syn i stuen min. Vann dryppet fra forskjellige steder i taket og cd'ene mine hadde fått en del vann på seg. Ikke så farlig for selve cd'en, men covrene er jo ikke spes pene lengre. Den ene forsterkeren min hadde også tatt kvelden. Neste morgen våknet jeg av et enormt brak, når jeg tittet ut i stuen så taket slik ut:



Hele stria i taket hadde sluppet taket p.g.a alt vannet og gitt etter på diverse steder og ramlet ned. Jeg gjorde det eneste fornuftige og stakk til Mandal.

Var i Mandal fra lørdag til tirsdag. Kan det ha vært tidenes mest avslappende helg? Jeg tror det. På lørdag var vi på et lite skjærgårds cruise med bål, reker og vin, uslåelig kombo (selv om jeg slet med å overbevise enkelte om at reker nå er blitt godt). Fin båt, fine folk, fin kveld! Litt stemning:



Søndagen red vi lang tur i skogen. Til tider følte jeg meg en smule som bambi på isen oppe på hesten, men klarte å holde meg i salen. Jeg hadde nok fått hestenes svar på Guffen, for latere hest tror jeg du skal lete lenge etter, men fikk da litt action med heftig gallop på slutten.


Rosmari og meg, Rosmari til venstre....

Hva som skjedde resten av søndagen vil jeg nok helst fortrenge så snart som mulig, men la meg bare få forklart ALLE at mitt navn er Eriksen, Arild Eriksen!!

På Mandag var det bare kos med tur på stranden med litt mat til svanene. Koselig restaurant besøk og i det hele tatt.

Tirsdag var det hjem til en leilighet i kaos. Det ligger strie og maling overalt. De jeg leier hos har vært eksepsjonelt hyggelige. Jeg kan nemlig ikke bo her de to neste månedene, men det har de ordnet med. De har nemlig adoptert meg og jeg skal ha gleden av å bo sammen med dem i Mai og Juni, mens nytt gulv og tak fikses nede i leiligheten min. I tillegg slipper jeg å betale en krone i husleie.

En ting som lå og ventet på meg i postkassen når jeg kom hjem var selvangivelsen min. Jeg hadde jo samtalene med Frode fra Likningskontoret friskt i minnet og husket godt at han fortalte at jeg kunne glede meg til å få brevet i posten. Denne Frode skal få et lite hyggelig kort av meg. Sadisten satt nok å lo når han la på etter å ha pratet med meg og så på skjermen at det lyste 8 400,- i røde bokstaver. Snakk om BAKsmell. Jeg skal finne bilen hans og stappe bananer i eksospotten hans, eller sukker på tanken.

HJELP!!!

Diger vannskade i leiligheten!!!

Jeg stikker til sørlandet, forteller mer på mandag/tirsdag.

Sommerfugl

Våren blir bare bedre og bedre. Varmen fra solen, det grønne gresset, seilbåtene på marinaen, de hyggelige tekstmeldingene.

Jeg hadde tenkt til å skrive om et svært så sjelsettende møte jeg hadde med en lege på legevakten i dag, men dropper det til fordel for "studio" tid hos Morten.

Har vært hos Morten i kveld og i hans hjemmestudio fikk jeg spilt inn en låt. Den skal brukes til helgen. Kanskje jeg legger den ut på nettet etter helgen, vi får se. La 4 gitarer oppe på hverandre og sang vokal til det. Til slutt la vi på litt enkel space-synth lyd. Enkelt og greit.


"Flyin' hiiiiiiiiiiiiiigh......"

Ligningsbilderbørste

Jeg har enda ikke fått selvangivelsen min og ringte derfor til skatteetaten i dag for å finne ut hva som har skjedd. Jeg hadde satt meg godt til rette i sofaen med varm kakao siden jeg regnet med at dette kom til å ta tid, men det hadde ikke ringt mer enn 10 sekunder før jeg fikk svar....du verden!! Jeg glemte helt å si hva jeg het. Det viste seg at den desverre var blitt sendt til min gamle adresse, men de skulle være snille og sende meg en ny en til min riktige adresse. Mannen virket hyggelig så jeg avsluttet med å spørre:

Arild: "Ser du hvordan det ble for meg? Hvor mye jeg får igjen eller skylder?"

Skattemann: "Eh...ja....men det får jeg ikke lov til å si over telefonen."

Arild: "Kan du åpne vinduet å hyle det til meg da?"

Skattemann (tror han het Frode): "Hehehehe...nei"

Arild: "Ok, greit, men kan du si om det ble pluss eller minus ihvertfall da?"

Skattemann: "Ehhh....nei, jeg beklager, men det kan jeg nok ikke."

Arild: "OK DA, men du kan i det minste si om jeg bør glede eller grue meg til å få den i posten..."

Skattemann: "Hehe...du gir deg ikke du. Eh...du kan nok godt glede deg".

YESSS....jeg vet ikke helt om han sa det for å bli kvitt meg, men jeg tar det som et godt tegn og håper jeg får tilbake. Det satte ihvertfall en god tone for dagen.

Jeg stakk en tur i Skarpsno parken for å lese/studere litt. Tok med kamera for å ta noen bilder. Det ble mest til at jeg satte på selvutløser og kastet det opp i været for å se hva det tok bildet av. De fleste ble veldig uklare, men noen ble overraskende skarpe. Fant også noen små motiver.



Etter dette tok jeg en tur på Rafens for å finne meg en ny oppvaskbørste. De hadde ikke det helt store utvalget, men jeg fant nå en som så helt grei ut. Den kostet 100,- og jeg gikk ut av butikken. Da slo det meg. HVEM I HEITEHUULE BETALER 100,- FOR EN OPPVASKBØRSTE??? Jeg gjør tydligvis det. Det må være all den friske luften..... Jeg er overbevist om at den koster 10,- på Rema og gjør akkurat samme nytten. Den kom til og med i egen boks. Hva tenker jeg på?


Den burde jammen meg være magisk og vaske opp uten at jeg behøver å gjøre noe!!

Nei nei nei..........

Dette må ta slutt!!

Jeg kan nå godt klare meg en uke uten uheldige opplevelser på jobben. I går skulle jeg følge to blinde fra sikkerhetskontrollen til gate 18. Av en eller annen grunn er det sjelden at jeg følger to blinde samtidig. Det er som regel bare en av gangen.

Når man leder en blind foregår det på den måten at de tar tak i albuen din og følger etter deg, du styrer de på en måte med armen din. Når jeg nå hadde to blinde så tok de tak i hver sin arm. Dette gikk jo riktig så bra...et stykke. Den ene av de to blinde(han på venstre side) var veldig snakkesalig og vi havnet fort i en samtale om musikk. Vi hadde begge to hørt en del på den siste platen til Doves i det siste, "Some Cities". Vi ble gående og prate om dette albumet da jeg plutselig hører et høyt grynt til høyre for meg og det blir bråstopp. Jeg hadde helt glemt mannen på min høyre side og fulgte ikke med i det hele tatt. Han hadde gått rett på en søpplekasse og fått den midt mellom beina. Han måtte bøye seg ned og ta en liten pause og lurte på hva det var han hadde gått rett på. Jeg tenkte skikkelig fort og tenkte at jeg kunne finne på hva som helst fordi han kunne jo ikke se, men fant ut at jeg heller skulle være ærlig og innrømme at det var min skyld. Jeg la meg paddeflat og ba gjentatte ganger om unskyldning. Han tok det heldigvis pent, men begge ble en smule nervøs når jeg skulle lede dem videre og begge fant frem de hvite blinde-stokkene sine i tillegg.

Vår konklusjon på "Some Cities" ble ihvertfall følgende:



Blind mann: 8 av 10
Arild: 6 av 10

Etter jobben kjørte jeg opp til Lismarka/Sjusjøen for å besøke Tom Erik og Ramona. De stilte med storslagen taco middag. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Taco bør spises alene når ingen kan se deg. Når man er ferdig ser man ut som en hvilkensom helst ettåring som akkurat har spist. Uansett, det ble skikkelig kos.

Nå håper jeg bare at de to siste arbeidsdagene kan foreløpe uten noen særlige hendelser. Det er SINNSYKT lite å gjøre på jobb om dagen. I går var jeg på jobb i 10 timer og jobbet i ca 30 min. Resten av tiden blir brukt på surfing, Playstation, TV og lesing av aviser. Jeg er på nippet til å gå ut til passasjerene for å spørre om jeg kan bære bagasjen deres bare for å ha noe å gjøre. Tiden går så utrolig sakte.... kan jeg få noen forslag til hva jeg kan gjøre??

Rulletrapper/fortau til besvær

Jobbehelg på Gardemoen denne helgen. Har allerede rukket å ha noe som ligger godt an til å bli årets passasjer. Jeg fikk en teleks fra Frankfurt om en passasjer som kom til Oslo og trengte noe assistanse siden hun ikke kunne noe annet enn sitt eget morsmål (ett eller annet afrikansk et). Jeg møter opp på gate 44 og etter en del folk kommer det ut ei dame som ser ut som om hun kommer rett fra bushen. Hun hadde på seg noe som lignet på gardinene til besteforeldrene mine og var stor og tung. I tillegg hadde hun med noe sånt som 13-14 bæreposer som håndbagasje. Flypersonalet pekte på meg og viste at hun skulle følge etter meg. Dette går jo som regel ganske greit. Jeg følger dem til bagasjebåndet og venter der sammen med dem på bagasjen deres og følger dem så ut i ankomsthallen. Her startet derimot problemene allerede etter 20 meter etter at hun hadde kommet ut av flyet. Der er det nemlig en rulletrapp opp til nivå 2 og rett foran den stoppet hun opp.

Damen: "N'cono ama sa miittle wau wau wau!!".

Arild: "Unnskyld??"

Damen: "N'cono bratta sja folo ralla ralla ralla...." (og pekte på rulletrappen)

Arild: "Eh....ja?"

Jeg gikk på rulletrappen og vinket henne etter, men hun bare stod å glante på rulletrappen. Jeg måtte løpe ned igjen. Hun stod å svaiet litt og visste ikke helt hvordan hun skulle angripe dette. Hun så nyskjerrig på andre folk som gikk på rulletrappen. Jeg tok den digre damen i hånda og prøvde å lokke henne med meg opp på trappen, hun stod som en bauta. Jeg hoppet av igjen og lurte litt på hvordan jeg skulle få henne med meg opp rulletrappen. Da tok hun et skritt frem og tok tak i gelenderet, det går jo akkurat som båndet, men hun skjønte ikke helt at hun også måtte ta med seg bena så damen ble dratt fremover uten å flytte bena, noe som førte til at hun sekundet etter på lå på magen oppover rulletrappen med hånden oppe på gelenderet. Folk prøvde så godt de kunne og holde inne sin krampelatter. Jeg fikk henne opp på bena og hun stod helt forvirret på vei oppover og snakket med seg selv og smålo. Så kom neste hinder, slutten på rulletrappen. Jeg hadde jo nå skjønt at damen aldri hadde sett noe lignende i hele sitt liv å prøvde så godt jeg kunne og vise henne hvordan man går av rulletrappen. Det trikset tok hun overhodet ikke. Det gikk som det måtte gå. Hun tittet ned og så at båndet sluttet men gjorde ikke engang et forsøk på å løfte bena. Hun falt så lang hun var og siden jeg var litt småforberedet på det så holdt jeg henne i armen. Har du noen gang forsøkt å holde igjen en flodhest som faller? Jeg gikk rett ned i kne stående.

Endelig oppe på mezzaninen gikk vi mot bagasjehallen. Der oppe er det et par rullefortau som gjør at det hele går fortere. De går jo bare rett frem så jeg tok sjansen på at hun var klar for dette. Igjen komme denne noe merkelige ordvekslingen før hun gikk på. Denne gangen gikk hun først på med en fot og stod igjen med den andre. Hun gikk nesten i spagaten før hun skjønte at hun måtte følge etter med den andre foten. Hun stod slik på et kne et par meter. Vel oppe på båndet stod hun bom stille og nektet å gå. Forsåvidt helt greit. Også denne gangen klarte hun ikke å løfte bena når båndet sluttet, men hun klarte på et imponerende vis å holde balansen og ikke gå på trynet, men slik som hun vaiet var jeg redd hun skulle brekke ryggen.

Da gjenstod kun et lite hinder, rulletrappen ned til bagasjeanlegget. Jeg begynte å svette fordi jeg visste at heisene der hadde vært ute av drift en stund. Jeg nærmest foldet mine hender når jeg trykket på heiseknappen og tryglet innvendig om at den måtte virke. Jeg kunne bare se for meg hvilke tragiske følger det ville få for damen med alle bæreposene og ta en rulletrapp som gikk nedover. Til mitt store hell virket den ene heisen. Å lokke damen inn i heisen var rimelig lett. Det er en glassheis slik at du kan se ut på rulletrappen. Damen dultet borti meg, pekte ut og sa:

Damen: "Gara sjoma M'fofo da chma sra ramma ugga bugga bunkarakka"

Arild: "Ja riktig...." (smilte så godt jeg kunne og nikket megetsigende)

Deretter gikk det greit, vi fant bagasjen og kom ut i avgangshallen og traff de som skulle hente henne. Da jeg skulle gå vinket jeg til henne og smilte. Hun prøvde å gi meg en bærepose med noe greier, men jeg hastet avgårde.

Da har jeg gjort mitt for i dag, jeg tar lunch!

Hyttetur

I dag skal jeg på hyttetur med far og bror. Badestampen på hytta har visst hatt et uhell og da må vi ordne. Jeg har overhodet ikke noe peiling på slike ting så jeg blir vel mest med som socialsupport. Blir det greit vær kan det også bli en dukkert, årets første i såfall.

Ja vel da....

...så skal også jeg lage en. Dette er slik jeg tror South Park Arild ville ha sett ut:



Lala-Arild

Du også lage? Klikk på den fine hatten....

Betraktninger

Fordeler og ulemper med Paris:

Pro:

Den helt spesielle atmosphæren.

Den fantastiske arkitekturen.

Den gode maten/vinen.

Prisnivået på ovennevnte (ikke arkitekturen og atmosphæren).

De små gatene og butikkene.

Louvre

Con:

At taxi mannen kjørte oss i over 20 min til et sted som hadde tatt oss 10-15 min å gå og vi som i tillegg var veldig hyggelig med han.

At jeg betalte 120,- for to meget dårlige polaroid bilder av oss foran Eiffel tårnet. MULIGENS kan jeg vel takke meg selv for tidenes dårligste pruting. Fotograf: "15 Euro per picture ok?", Arild: "No way jose", fotomann: "Ok ok I give you same price, 15 for two!" Arild tenkte: "Hmm..det er jo halv pris, det er vel ikke dårlig"........HEI VENT LITT, det er fortsatt latterlig dyrt!!!! Da var det for sent....

At oster etterhvert lukter som noe som har vært dødt veldig lenge. At 4 stk forskjellige oster i en liten pose etterhvert lukter som en hundepose. At selv om man pakket de inn i 4 poser som var knytt igjen, ikke hjalp i det hele tatt.

Det vanskelige tog systemet. (Her kan jeg vel også MULIGENS takke meg selv for ikke å se forskjellen på FLYPLASSEN Charles de Gaulle og METRO stasjonen ved samme navn)

At mot slutten av dagen, når man begynner å bli sliten så vokser alle fortauskanter 15 cm slik at man ikke får bena over.

Uansett så har Paris så mange fler fordeler enn ulemper og enkelte av disse ulempene er jo så visst ikke unike for Paris. Kanskje det egentlig bare var mer en liten oppsumering. Paris er et av de stedene jeg aldri blir lei av. Når jeg vil tilbake så bare lukker jeg øynene og reiser av sted........

Alec Eiffel

Gjett hvor jeg var hen på lørdag? Den som klarer å gjette riktig vinner en pariserloff.

God Helg Arild

Dette tror jeg kan bli en spennende helg. Ut å farte en liten tur. Dere kan se på mandag hvor og hva.

Tar jeg ikke helt feil kommer noen av ingrediensene å være: Hest, Pariserloff, Strender og Gitar.

Vi sier god helg Arild og lykke til!

Lykke til, til dere andre også. Måtte deres helg være fri for solbærtoddy og annet kliss.....

"Your silhouette is so stationary...."

For dere som ikke kunne komme på konserten så kan dere her delta på en litt mer stille måte. For dere som er totalt uvitende så er det Morten med skjegg og Arild med Beck trøye.



Til slutt vil jeg bare få opplyse en ting. Den smaken du får i munn når du drikker øl etter å ha pusset tenna, den er skikkelig ekkel.

Mandags caipirinha

Møt min venn Julian!

Traff Julian på Frognerveien 6 i går kveld. Han hadde jobbet 12 timer i strekk og var klar for å avslutte med en øl. Jeg hadde på den annen siden ikke gjort en eneste fornuftig ting hele dagen, men var like klar som Juli til å avslutte dagen med en øl. Det skulle vise seg å bli mer en begynnelse enn en avslutning...



Juli hadde ikke smakt hverken Mojito eller Caipirinha før så etter å ha prøvd begge i Frognerveien bestemte vi oss for å kjøpe litt råvarer og stikke hjem til Juli og Marius og mekke oss noen egenlagde drinker med div tilbehør. Som sagt så gjort. Vi prøvde oss frem med Cachassa rom/lime/tonic/basilicum (i fravær av mynte blader) og hauger med is. Resultatet lot ikke vente på seg :)



Jeg tok meg en tur på do etterhvert og mens jeg var der må det ha skjedd ting i stua fordi når jeg kikket på bildene i dag som jeg tok i går var det plutselig et par ekstra der. Juli hadde laget seg en aldri så liten selvportrett serie. Den synes jeg ikke skal gå upåaktet hen. Han er kanskje ikke verdens største fotograf, men FOR en posør... jeg gir dere Julian:



Juli er ikke en mann som er redd for å vise seg frem noe han gjentatte ganger viste i USA.


Elg i solnedgang

What ya singin' Spaceboy?

Etter ønske ligger her set listen fra konserten til Hallo Spaceboy.

1. There Goes My Gun

2. Blue

3. This Is A Call

4. Dress Sexy For My Funeral

5. Sometimes When It Rains

6. Now It’s On

7. E-Pro

8. Bridges & Balloons

9. The Luckiest Guy On The Lower East Side

10. Caribou

11. The Stray Dog & The Chocolate Shake

12. Cinder & Smoke

13. My Hero (solo Arild)

14. Lucky (solo Morten)

15. Fighting In A Sack

16. Old Black Dawning

17. July July!


Sang nr 15 og 16 gikk desverre ut av konserten p.g.a tidsklemme. Da er konkurransen i gang. Er det noen som klarer å gjette HVEM som har originalene? Ikke lov å google og Morten du har ikke lov til å delta.

Hallo spaceboy you're on a Grand Island

Konsert på Betong. Kom endel folk, i følge Ingeborg var vi over 100 mennesker i salen så det så ganske bra ut fra scenen etterhvert. Jeg synes konserten var ganske bra uten de altfor store brølerne. De småfeilene vi gjorde var det nok bare vi selv om var klar over. Vi gikk en del over tiden og måtte kutte på set listen vår, noe som gikk utover Frank Black og The Shins. Vi spilte ca 1 time og 10 min. Her er noen uttalelser fra div publikum etter konserten:

Thomas B: "Det er sjelden jeg er på konsert og hører at bandet spiller uten feil, dere hadde skikkelig flyt. Imponerende!"

Christian: "Den der lasergreia var helt rå og dere sang skikkelig bra."

Asbjørn: "Helt konge. Totalt konge."

Banjospiller i Grand Island: "Dere hadde noen harmonier man kunne drept for, kjempe tøffe greier."

Vokalist i samme band: "Skikkelig tøft! Svært moro å se at dere klarer å gjøre så mye ut av låtene."

Ung mann: "Den der låten med sag var noe av det vakreste jeg har hørt, den var helt nyyyydelig. Jeg trodde sag bare var tulle instrument. Også sang dere nyyydelig tostemt. Det var Grandaddy ikke sant? Den fikk ordentlig sjel sånn dere gjode den".

Lydmannen vår: "Herlig anderledes, jeg koste meg masse bak der. Virket avslappet profft, tydelig å høre at dere har spilt sammen en del."

Søt dame: "Dere var et perfekt vår band. Jeg koste meg hele tiden, satt bare å smilte og nøt det. Håper jeg får høre dere igjen snart."

Kompisen/kjæreste til samme dame: "Dere hadde veldig bra sammensatt set, fikk overhodet ikke "cover band" følelesen i det hele tatt og det skal du ta som et kjempe kompliment"

Jente i garderoben(ikke Oda): "Åhhh....det er du! Jeg har aldri hørt Foo Fighters så fint før også den låten som du brukte flaske på var super fin. Jeg har aldri hørt ukulele før og ble overrasket over hvor vakkert det var".

Ingeborg: "Har du stempel?"

Ok, det for være nok (selv)skryt, men det virker som om folk koste seg ihvertfall og da er jeg mer en fornøyd. Etter oss spilte et band som heter Grand Island og de blåste oss langt til sjøs. Med en av de kuleste trommisene jeg har sett på lenge og et knippe svært fengende låter i Tom Waitz stil hadde de publikum skikkelig på dansefoten til tider. Jeg ble imponert. Morten hadde visst stilt lyd for trommisen før og kjente litt til dem. Takk til alle kompiser som stilte opp og heiet (eller slengte forvirrende meldinger om hvem som er min far/mor).

Stor takk til Morten for en morsom kveld.