24 bra ting ved Belgias hovedstad

• Pink Killer
  Campus
  Bieken
  Brunehaut
  Leffe
  Yperman
  Berelsbier
  Westmalle Trappist
  Delirium Tremens
  Westmalle Trippel
  Maes
  Ten Duinen
  Mongozo Banana
  Hoegaarden
  Jupiler
  Adler
  Tengerlo
  Primus
  Floriss Strawberry
  Philosphe Premium
  Floriss Pomme
  Zottergem oud hergist
  Blanche de Neiges
  Jacobis Kriek

Det var de vi rakk igjennom i løpet av helgen. Det virker kanskje ikke som så veldig mange, men når man tenker på at de fleste av disse har en alkoholstyrke på rundt 6-11% så er det en grense for hvor mye du orker i løpet av en kveld.

Noen vil kanskje dra litt på smilebåndet og lure på hvorfor man drikker jordbær øl, men sannheten er at vi ble svært overrasket og plasserte den høyt på listen til slutt. Den var skikkelig god.

Vi fant en bar som het "Delirium", den hadde en liste på 2500 øl og 500 genevere. Den garanterte derimot kun at den til enhver tid hadde 2004 øl. Vi rakk ikke igjennom så mange. Utrolig sært sted, hvor de som jobbet hadde utrolig mye kunnskap om øl. I stedet for bord hadde de bare øl tønner. Morsomt sted fordi det tiltrakk seg folk i alle aldre og alle samfunnslag. De som var der var genuint interresert i øl og koste seg deretter.

Ellers en morsom by!

Bryssel

I morgen stikker jeg til Bryssel (jada jada Dublin bla bla, det ble Bryssel) på øl tur og kommer ikke hjem før jeg har fått skrumplever, det vil si på søndag kveld en gang. Tar med meg Steffen som våpendrager. Vi skal teste ut så mange øl som vi klarer og gi dem karakterer.

I mens kan du klikke på denne linken og så, til høyre ved bildet av Snoop, klikk på "Watch the new TV ad". Trekk så høyre munnvik litt og i et skjevt smil og tenk på hvor godslig gamlefar ser ut der han sitter svært så fornøyd på slutten.

Stillehavssang

Hva er det som har skjedd her? Når jeg kom hjem i går var det mørkt og jeg var trett så jeg fikk ikke med meg så mye før jeg gikk inn i koma og våknet en eller annen gang i løpet av dagen i dag. Når jeg i dag gikk ut så var det grått, svært grått. Det var kaldt, forferdelig kaldt. Ikke noe igjen på trærne. Det rareste av alt var at det var ganske vakkert. Skjønte at jeg hadde kanskje savnet Norge litt alikevel. Dette kommer nok til å gå fort over om det forsatt holder seg så grått og kaldt.

Uansett, her er noen bilder fra turen til Yap. Først gikk turen til Tokyo:



Så er det bilder fra Yap, har kanskje sneket seg inn et bilde eller to fra Guam også:



Til slutt noen bilder fra under vann. Dave (dykkerinstryktør) ble svært fornøyd med to av bildene og vil bruke dem på sin hjemmeside så jeg måtte love og ikke tukle med copyrighten hans (see Dave, I didn't crop the picture :))



Det er selvfølgelig tonnevis mer med bilder, men det får vi heller ta på en fest.

Hjemme!

Sliten. Her skal det soves. Lenge.

"Det er siste sommerferiedag....."

Saa er det uboennhoerlig slutt. I morgen reiser jeg hjem igjem.

Har i dag bare sittet under en parasoll paa stranden og lest "Maskeblomst familien" av LSC. Siden de fleste jobber paa dagen saa er det ikke saa veldig mye aa finne paa.

Spilte fotball i gaar. Det er ikke noe de gjoer ofte her og selv om jeg ikke er noen Beckham selv saa var det morsomt aa endelig vaere god i noe. Jeg driblet ekstra mye for vise meg frem...hehehe. Smaajentene hylte av begeistring. Dette litt for aa veie opp at jeg var total slakt i et lokal oppgjoer i strand-volleyball litt tidligere paa dagen.

Uansett saa er denne ferien snart over. Jeg synes allerde jeg kan kjenne hvordan det er aa sette seg inn i en kald bil paa Gardemoen. Urk...Gardemoen, er en stund siden jeg har tenkt paa det stedet.

Oenske Arild: Hvorfor ikke bli her en uke til. Du har jo ferie til uti desember.

Realist Arild: Du maa betale regninger.

OeA: Kan du ikke betale over internett da?

RA: Nei, du har ikke den kode kalkulatoren med deg, dessuten maa du ordne opp i noe arbeid ting.

OeA: Er det VIRKELIG noedvendig?

RA: Ja!

OeA: Aesj!

RA: ja...

Vi sees snart da.

Guam muaG

Ja, da var vi her igjen. Tiden gaar rimelig fort. Magen har kommet seg i orden igjen siden jeg naa kan gaa paa kjente kjaere burger resturanter.

Har i dag spilt en full runde golf og spilt baseball i 3 timer etterpaa, saa naa er armene rimelig lange og slitne.

Siden det naa ikke lenger er saann kjempehast med aa komme meg hjem saa blir jeg her i noen dager til.

Er naa i skrivende stund paa sydsiden av oeya hos en familie jeg ikke helt hva heter, men de lager en fantatisk god og skummel Margharita. Har bare aldri skjoent dette med saltet paa toppen for det synes jeg oedelegger drinken.

Situasjons rapport fra AKKURAT naa: Latter, masse latter. Gitarspill i bakgrunnen. En amerikaner som snakker hoeyt (som vanlig). Varmt, klamt. Hund som snerrer i det fjerne. Firdaposten paa bordet (neida, bare tulla).

Hvordan er det der du er, akkurat naa?

Se i naade!!

Jeg er solbrent og magen er i full streik. Jeg doer.

I gaar kveld holdt familien til Filimar (som visstnok er det riktige navnet hans) avskjedsfest med masse folk og like mye lokal mat. Siden jeg var hedersgjesten maatte jeg smake paa alt selv om jeg bare ved et kort blikk paa matbordet kjente at magen bordret alle syrer og andre arbeidere ut streik. Foerst ut var fisk, og da snakker vi raa fisk. Tunfisk som var marinert i en eller annen olje, smakte ikke saa vaerst selv om konsitensen ga deg litt brekningsfornemmelser. Neste ut derimot sleit jeg veldig med. Flaggermus! Det pakker hele flaggermusen inn i et blad, med ris og litt krydder og koker den en god stund. De pakket den saa ut og der var den i full prakt, hodet, tenner, alt (gleder meg til aa legge ut bildet). Soennen i huset hylte og maste og gav seg ikke foer faren hadde revet av den ene vingen og gitt ham, saa knasket han i vei og i loepet av ett minutt hadde han spist hele vingen. Jeg kjempet en tapper kamp mot kvalmen. De gav saa meg en del av brystet. En liten mini filet. Jeg stengte alle foelelser ute og lot det staa til. Det smakte fugl, hverken mer eller mindre. Overhodet ikke ille, men synet av den kokte flaggermusen som viste alle tennene ble for mye. Etter det var det over paa groennsaker/frukt. Yams, Taro og en del blader og kvister. Det gikk lettere ned. Saa kylling. Kylling er jo safe tenker du kanskje, joda, det smaker kylling, men det SER ogsaa kylling ut. Saa kom fisken paa bordet, den var grillet og smakte helt ok. Til slutt boed de paa skjell i kokosnoettmelksuppe. Synet av de sorte og hvite lukkemusklene som duppet rundt i suppen sendte omtrent all maten rett opp i retur. Tenkte alikvel at det ikke kunne bli noe vaerre enn dette og bare spiste i vei. FANTASTISK. Det er med haanden paa hjertet noe av det beste jeg har smakt. Melken og kjoettet fra muslingene var en killer kombo. Naar de saa kom drassende med en til flaggermus konfiskerte jeg suppen og holdt meg litt for meg selv. Resultatet av alt dette er jo selvfoelgelig at jeg i dag ikke toer gaa lenger unna huset enn at jeg kan se det. Noen raad? Jeg er i saafall svaert takknemlig!!

Naa er det faktisk bare en time igjen til jeg skal forlate Yap for denne gang. Det blir veldig trist. Jeg vet at det kommer til aa moete opp mange paa flyplassen for aa si "Kafal", eller hadet bra. For en gjeng med kjernekarer!

Naa gaar turen til Guam og der skal jeg vaere noen dager foer jeg reiser hjem.

KAFAL YAP!

Mr Gonow

I dag er min siste hele dag paa Yap, i morgen reiser jeg tilbake til Guam for aa vaere der i noen dager. Jeg gaar for tiden under navnet Mr Gonow, som er det yapesiske navnet for edderkopp.

Har i dag vaert paa en skikkelig tour rundt paa oeya, det tok ca 3 timer. Mange mange kule bilder. Har faatt en del venner her som er "locals". En av dem, Damien, er visst fra en av de mer velstaaende familiene paa oeya og det var ham som kjoerte meg rundt i dag. Vi er blitt gode venner og det toppet seg i dag da han gav meg et stykke land som jeg kunne bygge hus paa naar jeg ville. Det er ikke saa veldig dyrt her. En annen venn av meg her er "byggmester", Filimore heter han, og har tilbudt seg aa bygge for meg et hus med to soverom, stue, kjoekken og bad for ca 7 000 USD. Da er det inkl matrialer, roer og arbeid. Det eneste jeg trenger i tillegg er moebler og hvitevarer. Jeg maa inroemme at det hoeres fristende ut. Eiendommen ligger ved stranden.

I kveld holder Filimore en goodbye fest og skal visstnok diske opp med allverdens yapesiske godbiter. Det gjoer meg litt nervoes siden jeg allerde har faatt feriemage av maten de lager her. Det er grenser for hva magen min tillater. Jeg proever aa vise den hvem som er sjefen, men det er tydeligvis ikke meg. Kylling her og kylling hjemme er ikke helt det samme naar du faar den paa tallerkenen. Her faar du den med nebb og kloer. Smaker alikevel, det samme.

Noen her lurte paa uttrykkene Yams og Tago, var det deg Steinar?? Vel, Yams er en slags frukt som er litt lik en potet og brukes mye i kostholdet. Det er ingenting som heter Tago, men Taro derimot er ogsaa en rotfrukt og er like vanlig aa bruke her som poteter hjemme.

Jeg tror jeg skal ha en Yap fest naar jeg kommer hjem. Da blir det oel, pizza, snop, bildefremvisning og historie fortelling fra Yap. Meld dere paa!!

Frykt

Ting du foerst maa vite:

Betelnoetter:

Naar man tygger disse saa er det ikke bare noetten man tygger, men man lager en slags blanding med lime, tobakk, selve noetten ogsaa legger man dette i et blad og tygger i vei. Resultatet blir en dyp, dyp roed farge som de spytter ut. Dette misfarger tennene slik at de blir svaert roed og noen faar litt spisse tenner.

Moerket:

Naar det er moerkt her saa er det moerkt. Det er ikke noe gatelys og naar det i tillegg er overskyet slik at maanen ikke faar gitt noe gjenskinn saa ser jeg ikke noenting og maa bare gjette meg frem. Jeg gaar midt i veien. Naar det kommer en bil saa lyser den jo opp veien slik at jeg kan finne veikanten og holde meg der. Dette moerket har foert til at jeg har traakket paa en overkjoert rotte (som var diiiiiger), sparket til en hoeyst levende frosk og ellers rotet meg opp i gjoermehull og annet svineri.

Yapesisk menn:

De er ikke hoeye, men de er noe helt utrolig tette. De ligner paa kjoeleskap. Du vil ikke braake med dem med andre ord. De er som regel veldig snille og hjelpsomme. Ofte har de bare paa seg et tradisjonelt haandkle rundt livet.

Arild:

Liten pyse.

Dette skjedde:

Jeg hadde vaert ute aa spist litt sent. Saa naar jeg skulle hjem var vel kl saann ca. 23 og det var moerkt som om du er i et rom uten vinduer og lyset av. Jeg vet saann ca hvor veien gaar og etter en stund saa klarer oeynene til en viss grad aa skille paa jungelen og veien. Slik gaar jeg dypt konsentrert, ganske sakte. Et stykke opp langs veien er det et hus. Det huset har et utelys som lyser opp saa vidt deler av veien. "Flott", tenker jeg fordi jeg naa kan gaa langs veikanten. Lyset er ikke saa veldig sterkt saa jeg konsentrerer meg om aa holde meg paa veien slik at jeg ikke traakker oppi noe skit. Som sagt, ganske konsentrert. Naar jeg passerer huset begynner det aa bli ganske moerkt igjen i det jeg plutselig hoerer:

Who are you?

Det staar en diger yapesisk mann ved siden av veien. Jeg skvetter saa jeg nesten tisser paa meg. Jeg ser han ikke saa veldig klart, men klart nok. Han er et skikkelig kjoeleskap. Han setter opp et diger glis. Tennene hans er dyp roed og det drypper en stor draape ned paa brystet hans og det ser veldig ut som blod. Tennene ser rare ut. I det dunkle lyset ser han ut som en liten Hulk uten haar. Jeg blir dritredd. Faar lyst til aa skrike, loepe, grine, hjem til Norge. Han tar tak i overarmen min. Jeg er sikker paa at han vil spise meg som han akkurat har gjort med de andre turistene som naa ligger i hagen hans. Jeg svelger litt for stort og litt for aapenlyst.

"I'm Arild please, sir" faller det ut av meg.

kjoeleskap: Where do you live?

Dette hadde jeg virkelig ikke lyst til aa svare paa siden jeg oppfattet spoersmaalet som "Hvor kan jeg gaa og stjele alle tingene dine etter at jeg har slatt deg i hodet og slengt deg i lagunen?". Ikke denne karen nei. Jeg skulle ikke bli nattmat for Haiald og kompisene hans. Jeg bare rakte ut haanden min i en retning og sa "Over there".

Kjoeleskap: In the lagoon?

Det var moerkt, jeg visste ikke hvor jeg pekte.

Pyse: Eh....(tenk fort)...on the other side.

Kjoeleskap: Why you go this direction?

Pyse: Eh....(fillern saa smart han skulle vaere da)...(tenk fortere).... I'm just walking.

Kjoleskap: You want me to follow you?

Pyse: (There will be snowflakes in hell).....Eh...Thats very kind of you sir. Very very generous, but it's just a quick walk, so you don't need to. But thank you anyway, really!

Kjoeleskap: ok...

Jeg begynte aa gaa og proevde aa ikke snu meg for ofte. Jeg hadde en foelelse av at han var rett bak meg hele tiden. Litt lengre bort fikk jeg roet meg en smule og skjoente at det nok bare var fordi at jeg var blitt saa skremt at jeg fikk saa vill fantasi. Han ville jo bare vaere hyggelig (tror jeg).

I dag, SVAERT varmt. Blaa himmel, ingen vind. 38C.

Sertifisert

Hadde de to siste dykkene i dag og er naa sertifisert dykker.....jess soer! Dave hadde bestemt at jeg skulle "face my fears" og dro ut til et sted hvor det visstnok vrimler av hai. Dette hadde jeg nok skjoent en stund og jeg sov ovherhodet ikke i natt. Jeg kjente at jeg faktisk kjempet litt mot panikken allerede i baaten og hadde flere ganger lyst til aa si at dette ville jeg ikke. Vi snakker om Grey Reef Sharks. De er ca 2 meter og er skikkelig rovfisker. Visstnok ufarlig for mennesker saa lenge de ikke bloer eller oppfoerer seg tullete.

I det vi kommer frem blir jeg litt overmannet av frykten og blir forferdelig nervoes. Dave foreslaar aa droppe hele greia, men forteller samtidig at han har dykket her i 15 aar og har matet haiene og til og med sparket de vekk med beina naar de ble for innpaaslitne. Han har aldri opplevd aa bli bitt. Han har over tusen dykk med disse haiene, hvor han har hatt opptil 20 av dem rundt seg paa en gang. Slik statistikk hjelper av en eller annen grunn godt paa meg og jeg bestemmer meg for aa finne ut hvordan jeg reagerer naar jeg moeter noe av det jeg er mest redd for.

Uti med meg. I frykt for at haiene bare ligger der og venter paa meg saa holder jeg meg godt fast i baaten til Dave kommer seg uti. Saa under vann. Vi svoemmer til noe som kalles "cleaning station" hvor de store djevelrokkene kommer, legger seg paa korallene og lar smaafisk forsyne seg av organismer og andre uting som har festet seg paa kroppen. Det er ingen rokker der naa. Plutselig gjoer Dave tegnet for hai og jeg kikker intenst i retning av hvor han peker. Det ligger en White Tip Reef Shark paa bunnen og sover. Den er 1,5 meter. Aa se den slik var svaert beroligende, den ser ikke saa altfor stor ut og egentlig ganske ufarlig. Dave og jeg "lister" oss helt innpaa bakfra. Dave stryker den forsiktig paa den bakre finnen og den vaakner og svoemmer av sted. Litt lenger bort finner vi en annen. Naa er motet paa topp og jeg kommer bak og svaert naerme mens Dave er foran og tar bilde. Slik svoemmer vi i ca 40 minutter.

Dykk nr 2. Vi flytter baaten bare 200 meter til noe som visstnok skal vaere noe av det vakreste undervannsomraadet rundt Yap. Her er ogsaa sjansen for aa se de store haiene stoerre. Vi gjoer et saakalt "drift dive". Stroemmen er ganske sterk saa det er bare om aa gjoere aa komme seg ned for saa aa la stroemmen ta deg. Vi dykker ned paa ca 24 meter. Vi kommer inn i en slags dal hvor det vrimeler av fisk i alle slags farger. Vi ser rokker, baracudar, lionfish, murener, flere white tip's, tunfisk. Det foeles om jeg plutselig er midt i "Nemo". Ettersom det blir grunnere blir fargene sterkere. Det er uendelig med koraller, fisk, aal og farger overalt. Det er kanskje det vakreste jeg har sett hele livet. Ballongfisk, maanefisk, mandarin fisk, ufattelig teit og morsom fisk, anemoner i forskjellige stoerrelser og fasonger. Jeg koser meg villt og vil ikke opp. Det er ufattelig vakkert. DA titter jeg til hoeyre og der er den, 2 meter unna. Et digert beist av en hai, en Grey reef. Den er mye stoerre enn meg, over 2 meter lang. Jeg glemmer totalt aa vaere redd. Hva i all verden var det jeg hadde saa angst for. Her nede virker det som en helt naturlig ting aa se den. Litt lenger borte er det en til. Dave tar bilder. Jeg gleder meg til aa se dem. Haiene ignorer oss.

Etter paa er det handshakes og congratulations. Faktisk var det siste dykket alene verdt alle pengene og alt strevet.

Eneste skaar i gleden er at jeg paa vei ut til dykking i dag, glemte igjen discman'en min utenfor dykkerstedet. Den var selvfoelig borte naar vi kom tilbake. Saa naa sitter det en yapeser i en eller annen hytte og hoerer paa "Under A Blood Red Sky" og kanne fatte sin egen lykke. Ja ja, saann skjer.

I dag varmt. 33C.

Dykking II

Skal bli deilig aa kunne poste bilder igjen. Siden ser saa kjedelig ut uten noen bilder. Dessuten har jeg paa foelelsen av at jeg skriver det samme hele tiden. Maa vaere kjedelig lesning.

Hadde mitt foerste ordentlige dykk i dag, to faktisk. Begge to var paa ganske grundt vann, ca 13-14 m. Det var faktisk ikke saa mye aa se paa. Det var mest bare for oevelses skyld. derfor var det faktisk litt.....ja, kjedelig. Noen kule koraller med "Lionfish" (svaert giftig), men ellers mye sand. I morgen derimot. I morgen skal jeg ha de to siste dykkene. Da skal vi utenfor revet og virkelig dykke ned paa litt stoerre dyp og se paa heftig marin liv. Ikke helt sikker paa hvor vi skal enda, men jeg har ihvertfall sagt hva jeg oensker og Dave sa at det ikke kom til aa bli noe problem. Er UTROLIG spent paa de dykkene!!!!!!!

Det har vaert skikkelig tropisl regnvaer i dag. Da boetter det ned i slike mengder og med en slik fart at uansett hvor du er saa rekker du ikke under noe tak foer du er kliss klass. Det er som aa skru paa dusjen. Folk gaar rundt aa fryser og hakker tenner, men det er jo knall varmt. Jeg koser meg ihvertfall masse. Tar paa badeshorts og troeye og gaar rundt i regnet.

Hoerte litt paa Travis sin "The Man Who" i gaar, men det var bare skikkelig festbrems. Satte paa Janes Addiction's "Strays" og da ble alt saa mye bedre.

28 C.

Jada...

...dagene gaar. Det er bare 2 offentlige pc'er med internett her, saa det er litt kamp om plassen til tider. Heldigvis er det aapent her hele doegnet saa jeg faar oppdatere litt paa kveldstid ser det ut til.

Hadde examen i dag. Det gikk som fot i hose. I morgen er det dykking paa aarntli'. Da skal vi og foreta to dykk. Jeg vet ikke helt hvor enda, men Dave (dykke-instuktoer) har det svaert saa morsomt paa bekostning av min hai-skrekk saa jeg ser ikke bort fra at det blir et sted med en del hai, for det er det virkelig mye av rundt her. Han fortalte om en metode de bruker for aa lokke til seg hai. Du tar med en vanlig tom plast flaske (ala halvliter Cola flaske) under vann og gnir den mellom henda, haiene kommer med en gang. Fungrer visst litt for godt noen ganger siden det kan komme mange og de kommer rett paa deg. De er visst ikke farlige.......RIIIIIGHT.

Will hadde en pasient i dag som hadde mage plager, svaert vondt visstnok. De kunne ikke helt finne ut hva det var siden det ikke var noen typiske symptomer paa noe, men til slutt fant de ut at det KANSKJE kunne vaere blindtarmen saa de tok ingen sjanser og ville fjerne den, i det damen legger seg paa opersjonsbordet sprekker den, blindtarmen altsaa. Snakk om timing.

Folk her har jo selvfoelgelig navn, yapesiske navn, de er omtrent umulig aa uttale, saa alle sammen har tatt amerikanske navn i tillegg. Noen av navnene har de direkte oversatt fra yapesisk, noen navn har andre gitt dem. Mannen som staar i den eneste baren her heter foreksempel Bitter. Han er sikkert den minste yapeseren paa oeya (hilste ham fra deg Erik). Hun jeg leier leilighet av heter Star. Jeg har naa ogsaa faatt mitt "nickname". Det har jeg visst faatt etter en liten hendelse paa baren her i overigaar. Jeg skulle loefte oelen min, men rett ved siden av stod en edderkopp av unorske dimensjoner. Jeg hylte som en jente og loep noen meter bort. Stor latter. "For en dum hvit ispinne han der er" tenkte de sikikert. Slike nicknames sprer seg visst fort for i hele dag har jeg blitt kalt "Spiderman". Til og med paa butikken.

I dag har det regnet en del, helt i orden. 29 C.

Dykking I

Har hatt foerste dag under vann i dag. Dave og jeg dro ut i lagunen et stykke og trente litt der. Gikk igjennom alle oevelser og tester i loepet av noen timer. Etter det dykket vi litt rundt i lagunen, men paa veldig grundt vann. Saa noen morsomme smaa fisk som var svaert blaa og gul....kanskje de var svenske?? All dykking gikk fint helt til Dave paa tull signaliserte for "hai". Jeg holdt paa aa pisse paa meg og han lo saa faelt at han maatte gaa opp. Der fortalte han meg at jeg like gjerne kunne gjoere meg vandt med aa se tegnet siden vi garantert kom til aa bumpe borti hai paa de neste dykkene vaare. Jeg vet ikke om det er noe jeg gleder meg til.

Paa vei tilbake saa jeg noe rart foran og rundt baaten. Det var noe som plutselig kom opp av vannet og som svevde over vannet et stykke i en enorm fart. Flyvefisk. Opptil 4 stk som samtidig tok seg en liten flytur. Det var et pussig syn, saerlig naar to kraesjet og styrtet ned i vannet, ca 10cm.

Paa fredag er foerste dykk paa dypt vann. I morgen er det eksamen og da maa jeg ha kommet igjennom hele pensum.

Det er en del "regler" her. Man kan lissom ikke bare gaa rundt hvor som helst. Det er fortsatt hoevdingene som bestemmer rundt i de forskjellige landsbyene. Siden "alle" her gaar med en liten kurv som de har betelnoettene sine i blir det sett paa som et tegn paa respekt. Det er ikke pent aa komme tomhendt inn i en landsby hvor du ikke bor selv. Det jeg derfor maa gjoere er aa bryte av en gren med noen groenne blader og baere den ned langs beinet, som om jeg hadde en kurv jeg holdt. Dette er tegn paa din respekt for de som bor i landsbyen. Jeg har gjort dette de siste dagene og da er det bare smil aa faa fra folkene i landsbyen og hoevdingen blir blid og lar deg faa gaa paa stranden hans, som gjerne er den fineste i omraadet. Hoevdingen blir ogsaa glad om du foerst spoer han om du kan faa gaa igjennom byen hans og kikke litt rundt, en spanderte til og med en oel paa meg i gaar og ville prate litt. Lite som skal til bare du kjenner de smaa hemmelighetene. Gaar du sammen med noen langs veien boer man helst gaa etter hverandre og damene til slutt....som seg hoer og boer :) de er veldig stolt av tradisjonen sine her.

Dessuten saa er det jo ingen som gaar med BH i landsbyene. I gaar saa jeg en bestemor komme ut av en butikk her i det stoerste tettstedet med handlevarene i en handevogn og puppene i oppi barnesetet.

Hva er dette jeg ser paa armene mine? Det begynner jammen meg aa ligne litt paa en aldri saa liten brunfarge.

I dag = 31 C

Saa mye aa tenke paa...

Jeg har lekser!!! Jeg trodde jeg hadde ferie, men jeg maa sitte og nilese en kjempetjukk bok om dykking. Andre leksjon er i dag og vi begynner aa dykke i morgen. Jeg har bare 350 sider aa komme meg igjennom. Da skal jeg kunne alt om trykk i forskjellige deler av vannet, om utstyr, hvordan lungene takler sterkt ekspanderende luft (svaert daarlig visstnok) og om dyrelivet i havet og tabeller, statistikk og en mengde annet. Dave (min instruktoer) messet i gaar om viktigheten av aa ALDRI holde pusten under vann, men ALLTID puste jevnt, dette til det kjedsommelige, saa derfor naar han helt paa tampen spurte for n'te gang:

Dave: What is rule number one when diving??

Arild: To look sharp!!

William ser ut til aa bli redningen her nede (ikke for aa klage altsaa!!! Virkelig). Han har vaert her i 2 uker og kjenner ingen og er saa over seg av glede for aa ha faatt en kamerat for en uke at han i gaar kjoepte masse oel og spanderte middag. Omtrent det eneste som finnes av oel her er Budweiser og det smaker jo som kjent ingenting, men i foelge William saa er det alltid 1 oel i en sixpack som smaker litt bedre enn de andre saa man maa gaa igjennom alle 6 for aa finne ut hvilken det er. Hvis den du akkurat drakk ikke var saa god, saa gaa videre til neste og kanskje er du heldig. Det er en fin filosofi synes jeg. Han forteller ganske morsomme historier om tannlegen her som er full paa jobb, som tar ferie naar han er bombedrita og som maler hus paa si. Ikke en mann han har saerlig tiltro til.

Har gaatt til oeyas hoeyste punkt i dag, det tok ikke saa altfor lang tid og fikk tatt noen flotte bilder av oeya. ALLE her hilser paa deg naar de gaar forbi eller vinker og roper fra bilen naar de kjoerer forbi. Enkelte vet ikke hva for godt de kan gjoere for deg.

Jeg har kjoept postkort i dag. Jeg har funnet de adressene som dere la igjen her naar jeg var i Alaska. Derifra var det jo ingen som fikk kort paa grunn av feil frankering. Dette skal herved gjoeres noe med. Vil du ha kort boer du foele deg heldig fordi Yap er dyrt naar det kommer til postkort, ikke er de fine heller.

I dag er det ikke saa fuktig i lufta, men til gjengjeld 31 C. Det er jammen paa tide med en oel.

Dykking

Dag 2 paa denne oeya. Har faatt meg en liten omvisning her. Jeg gikk ogsaa en lengre tur alene. Denne morningen stoppet jeg innom en bitteliten dykkerskole og snakket med Dave, som er en amerikaner som har bodd her i 15 aar. Vi ble eninge om et opplegg og jeg har naa hatt min foerste teori leksjon og skal i loepet av de neste dagene fullefoere et kurs som gjoer at jeg kan kalle meg "Certified Open Water Diver", med utdanning til aa kunne dykke ned til 40 m. Med i prisen fulgte 6 dykk hvor han har lovet at jeg vil faa se:

Hai (huttetu)
Djevel rokke (Manta Ray)
Delfiner

og en haug med andre dyr + koraller.

Han (Dave) virker som en oppegaaende type og tygger ikke betelnoetter, saa jeg har litt tillit til ham.

Paa rommet ved siden av meg bor en skotsk legestudent som heter William og som har 2 maaneder praksis her. Har saa vidt moett ham, men han virker ok. Overtalte ham til aa hoppe paa dykkerkurset. Han var litt noelende ettersom det foerste han hadde vaert vitne til naar han kom til oeya var en dykker som ble lagt i en dekrompresjons tank. Det var visstnok foerste gang paa mange aar.

Dette skal bli goey! I dag var det bare 30C.

I morgen skal jeg ut paa oppdagelses tur rundt oeya.

Jepp, Yap og dette tar av...

Mine damer og herrer, broedre og soestre...alle...det har i dag vaert 35 C i skyggen i dag.

Er endelig paa Yap. Saa langt er det et eventyr. Har gaatt litt rundt paa oeya og bare tittet litt. Jeg synes jeg drikker hele tiden. Det er noe helt avsindig varmt og fuktig. Det gikk ca 2 timer midt paa dagen i dag hvor jeg ikke drakk noen ting. Da satt jeg meg ned for aa ta en (1! eeeen) oel, den gikk rett i knollen og jeg sleit med aa finne hjem igjen.

Har funnet et dykkerbyraa som jeg skal snakke med i morgen, "Beyond the reef". Er de ikke altfor dyre saa tar jeg jammen dykkerlappen.

Betelnoetter er det store her. ALLE, bortsett fra de svaert faa som betrakter det som et narkotikum, tygger det her. De er roed og faele i kjften og passe sloeve.

Slitsomt aa taste....to be continued.

Guam

Det er varmt, ALTFOR varmt. Det var greit i Tokyo, kjoelig men ikke kaldt, fint paa flyet ned hit, men i det jeg steg ut av flymaskinen bare klistret klaerne seg intill kroppen og siden har de blitt der. Blir paa Guam en natt og en dag foer jeg faar kommet meg til Yap. Det var ikke saa veldig vanskelig aa komme inn i dette landet.

Immigration officer: Where you from?

Arild: Norway

IO: Is that a friendly country?

Arild: Yes

IO: Ok, you can go.

Det var det. Jeg har en droem om at naar man kommer til Yap saa faar man saann blomsterkrans rundt hodet. Jeg lurer faelt paa om det stemmer.

Nei, naa er det jammen tid for en oel. Maa kjoele meg ned i denne varmen.

Big In Japan

Da er jeg kommet til Tokyo. Her er folk smaa, de har litt rare oeyne og neser. Dessuten snakker de noe helt utrolig uforstaaelig og de gjoer det fort. Jeg liker japanesere. De er svaert hyggelige og ler en hel masse. Mye mye hyggeligere enn hvordan jeg opplever kineserne. Paa toget inn til byen var det fullt av folk og de har et sykt forhold til mobilen sin. Over 70% av menneskene saa konstant paa mobilen sin eller snakket i den, resten sov. Samme om det var staaende eller sittende, sov klarte de. Damen ved siden av meg var visst ikke saa veldig erfaren for plutselig sa det dunk og hodet hennes laa paa skulderen min. Hun skvatt til naar hun saa at jeg var utlending og beklaget seg veldig, "solly solly".

Jeg havnet i et omraade av byen hvor det var svaert lite turister og naar jeg faktisk saa noen som saa europeisk ut saa stoppet vi faktisk opp og snakket litt. Saa i dag har jeg snakket med:

3 spanske jenter
1 amerikaner
1 svaert forvirret tysker

Lunchen bestod jo selvfoelgelig av sushi.

Var paa et stort marked der de blant annet solgte fisk. Ikke saann torsk og sei som man kanskje er vant til aa se, men bl.a hel blekksprut, aal (inkl elektrisk) og noe piggete udyr.

Naa er det avsted til Guam og deretter Yap.

Yap, here I come

I morgen følger jeg nesen min helt til Yap. Plutselig ble det tid for å dra. Forlater Oslo og Norge i morgen kl 13 og er på Yap ca kl 21 på torsdag. I mellomtiden skal jeg innom København, Tokyo og Guam. Jeg har ikke lest så altfor mye om Yap i det siste og er ikke helt sikker på hva som møter meg der. Det jeg vet er at dette er stedet jeg skal bo de 3 første nettene:



De har nok internett ett eller annet sted på øya, men vet ikke om det har konstant forbindelse, så vi får se hvor ofte jeg for lest mail og oppdatert blogg. Skal gjøre så godt jeg kan å holde dere oppdatert. Vet ikke helt hvor lenge jeg blir bort, men alt fra 1 - 3 uker.

Har overhodet ingen idè om hva jeg skal gjøre der, kanskje det er nettopp det som skal skje, ingenting. Dykkerlappen kanskje?

Vel, nå må jeg pakke. Kos dere her i kulden/regnet/mørket. Vi sees.

Au

Jeg har en tann (blant fler).
Den gjør vondt.
Jeg skal til tannlegen.
Kl. 16.
Lykke til!

Dette kommer ikke til å bli pent.......

Edit: Au, au , au. 3 sprøyter i kjeften og fortsatt gjorde det vondt. Resultat = rotfylling. Den skrotingen av en tannlege jeg hadde før har gjort dårlig jobb. Det har dannet seg hull under en fylling han har lagt og dermed har det hele gått sin skjeve gang og nå må jeg rotfylle. Pris = 3000-3500,- Au, au, au.

Arild: Er det normalt å blø så mye?

Tannlege: Nei.

Arild: Eh......ok....

Tannlege: Den er litt hissig denne nerven din.

Arild: Har jeg snart ikke mer blod igjen nå?

Tannlege: Er du seriøs?

Arild: .......nei......

Tannlege: Fint.